Engvekster

Engvekster er en samlebetegnelse på forskjellige flerårige gress- og engbelgvekster. De dyrkes i eng til slått eller beite. Graminor utvikler og representerer engvekster innen 16 forskjellige arter.

De viktigste engvekstartene for den norske bonden er timotei, engsvingel, raigras, rødkløver og hvitkløver.

Engvekstfrø er som oftest tilgjengelig for bonden i form av blandinger. Blandingene lages av såvarefirma og er tilpasset ulike landsdeler. Frøblandinger er satt sammen av forskjellige arter og sorter som utfyller hverandre. Noen sorter er også tilgjengelig i ren bestand.

Egenskaper

De viktigste egenskapene med tanke på sortsutvikling av engvekster er:

  • Avling
  • Varighet
  • Sykdomsersistens
  • Vinterherdighet
  • Fôrkvalitet
  • Frøsettingsevne

Prioriteringene er forskjellige på tvers av artene. Avling er viktig for alle arter. I timotei blir det lagt spesielt stor vekt på fôrkvalitet. I rødkløver er frosttoleranse og resistens mot kløverråte veldig viktig. I engelsk raigras ønsker man å øke bruksområdet i Norge ved å få fram sorter med bedre vinterherdighet. Frøsettingsevne er spesielt viktig i tetraploid rødkløver og hvitkløver.

Utviklingsmetoder

Mesteparten av Graminors sortsutvikling av engvekster baserer seg på avkomstprøving. Utvalgte foreldre krysses sammen, avkommet testes og det beste avkommet danner grunnlaget for nye og bedre sorter. Hvert år gjør vi omtrent 400 kryssinger fordelt på 3 til 4 arter. Gressarter pollineres ved hjelp av vinden mens belgvekster som rød- og hvitkløver pollineres ved hjelp av humler.

Sortsutvikling er en lang prosess. Det tar mellom 10 og 15 år å lage nye sorter innen de fleste arter. Engvekster tar enda lengre tid. Det kan ta opptil 27 år fra første kryssing til en ny engvekstsort er tilgjengelig på markedet.

Siden engvekster er flerårige vekster, tar det mange år å teste dem ute i felt. Vi har to runder med testing, utvelgelse og oppformering av frø som til sammen tar 20 år. Etter 20 år har vi en håndfull med potensielle nye sorter som sendes til offisiell sortstesting. Vi sender potensielle nye sorter til offisiell testing hvert år.

I tillegg til tradisjonelle sortsutviklingsmetoder bruker Graminor også nye teknologiske metoder. Et eksempel er i prosjektet NexTim der vi samarbeider med NMBU og Norsk Regnesentral. Målet i dette prosjektet er å utvikle nye og bedre timoteisorter for ulike deler av Norge gjennom bruk av Big Data metoder.

Utenom testing på Bjørke forsøksgård ved Hamar, blir sortsmaterialet testet i varierende grad på NIBIOs enheter: NIBIO Nord Holt i Tromsø og på NIBIO Vest Fureneset i Askvoll kommune og av NLR på Løken gård i Valdres.

De viktigste engvekstartene

Timotei

Timotei er den viktigste og mest dyrkede arten innen engvekster. Den gir høy avling med god kvalitet og god smakelighet. Timotei brukes hovedsakelig til slått. Det finnes timoteisorter tilpasset til både sørlige og nordlige områder. Den største utfordringen ved å dyrke timotei er varighet ved intensiv drift. Omtrent 30% av timoteisortene som blir sådd i Norge er fra Graminor.

Raigras

Engelsk raigras gir høy avling av god kvalitet, men er mindre vintersterk enn timotei og engsvingel. Raigras tåler hyppigere slått enn timotei. Diploide typer egner seg for beite mens tetraploide typer egner seg for slått.

Engsvingel

Engsvingel tåler intensiv drift og beiting bedre enn timotei. I tillegg er engsvingel mer sterk mot tørke og har bedre gjenvekst enn timotei. Kvalitet og smakelighet er noe dårligere enn hos timotei. Det finnes sørlige og nordlige typer engsvingel. Omtrent all engsvingel som sås i Norge er sorter fra Graminor.

Rødkløver

Rødkløver er den viktigste engbelgveksten i Norge og passer best til kortvarig eng til slått. Rødkløver har pålerot som når langt ned i jorda og gjør rødkløveren tørkesterk. På grunn av sin evne til å binde nitrogen fra lufta, er dette en viktig vekst i økologisk landbruk. Rødkløver gir høy avling av god kvalitet med høyt proteininnhold og høyt fôropptak. Det finnes diploide og tetraploide typer og sorter tilpasset både sørlige og nordlige områder. Nesten all rødkløveren som dyrkes i Norge er fra Graminor sine sorter. Gandalf er den største diploide sorten i dag.

Hvitkløver

Hvitkløver er tilpasset beiting, intensive høstesystemer og langvarig eng. I likhet med rødkløver har hvitkløver evne til å binde nitrogen fra lufta. Hvitkløver har mye grunnere rotsystem enn rødkløver, som gjør denne arten tørkesvak. Hvitkløver har god kvalitet med høyt protein- og mineralinnhold. Største utfordringen når det gjelder hvitkløver er frøproduksjon. Litago er den største sorten i dag.

Lær mer om Graminor sine engvekstsorter i vår sortsvelger

Du kan lære mer om norsk engvekstsortsutvikling fra videoen under

Møt engvekstteamet