Klimaet er i endring og høstene blir våtere og varmere. Det har gjort aksgroing til en større utfordring for landbruket. Våtere og varmere høstvær gjør at kornkvaliteten oftere blir ødelagt av at kornet begynner å gro i hveteakset på grunn av forsinket innhøsting. Med prosjektet SproutResist vil Graminor sammen med fire prosjektpartnere skape nye teknikker for at fremtidens mathvete skal tåle klimaendringene gjennom høy aksgroingsresistens.

De siste tjue årene har vist mer ustabilt og endrende klima. Samarbeidsprosjektet MATHVETE er blant tiltakene Graminor deltar i for å styrke matproduksjonen i Norge i et endret klima.
Målet med MATHVETE er å øke andelen norskprodusert mathvete i sesonger med utfordrende værforhold. Hele verdikjeden til hveten deltar i samarbeidsprosjektet. Hele veien fra sorten utvikles av Graminor til den sås i bakken ute på jordene og senere høstes inn før den sendes til industribakeriene der den bakes til brødet, bollene og alt mulig annet du spiser hveten som.

Graminor har ikke vært av de selskapene som har vært hardt rammet i denne utfordrende tiden. Vi har klart å opprettholde aktiviteten på et godt nivå i forhold til et […]

De nordiske landene representerer noen av de nordligste matproduksjonsområdene på jorden. En nøkkel til suksessen i dette særegne området er en lang tradisjon for planteforedling som har levert nye plantesorter […]

1. Oktober 2020 starter offisielt det nye forskningssenteret Climate Futures opp, et senter for forskningsbasert innovasjon som har som mål å forberede flere sektorer for de kommende klimaendringene. Blant sektorene er jordbrukssektoren, og Graminor deltar i arbeidet.

Statens forsøksgard for fruktdyrking starta opp på Njøs 1. januar 1920 etter sterkt påtrykk frå Det norske hageselskap. Det arbeidet som har vore sentralt heilt frå starten, er arbeid med sortar, grunnstammer og arter innan frukt og bær. Det er prøvd ut og dokumentert fleire tusen sortar gjennom dei hundre åra stasjonen har hatt aktivitet innan dette fagfeltet.

Moderne norsk sortsutvikling i potet startet i 1920. Åspotet var den første norske potetsorten som ble godkjent. I løpet av de siste 100 årene er det godkjent 26 norskutviklede potetsorter. […]

Norsk sortsutvikling av frukt og bær er viktig for å ha tilgang til plantemateriale som er egnet for norske vekstforhold. Staten, ved Landbruks- og Matdepartementet, har alltid hatt et høyt […]

Verdens befolkning er ventet å nå 10 milliarder mennesker i 2050. Denne økningen på nærmere 30% gjør at verdens matproduksjon må økes betydelig. Produksjonen må økes i et stadig mer […]

I løpet av 30 år har forskning bidratt til at Norge har gått fra 100 prosent import, til en stor grad av selvforsyning av norsk mathvete. Historien om norsk matkorn […]