Poteter

Potet – den allsidige matvaren som har en spesiell plass i det norske kostholdet.

Graminor utøver sortsutvikling av poteter i Norge, på oppdrag fra staten. Vårt engasjement omfatter også representasjon av utenlandske sorter på det norske markedet. I 2021 utgjorde Graminor-sorter hele 25% av antall solgte settepoteter.

Utvikling for norske forhold

For at potetsorter skal trives i det norske klimaet og markedet, er det flere hensyn vi må ta. Vår korte vekstsesong med lyse sommerdager og mange soltimer krever blant annet sorter med tidlig modning, stort avlingspotensiale og gode lagringsevner.

I Norge har vi kjøligere temperaturer og andre typer bakterier enn landene lenger sør i Europa. Dette påvirker sortsutviklingen, spesielt med tanke på stengelråte og tørråte. Derfor sørger vi for at våre potetsorter har sterk resistens mot disse sykdommene.

Nordmenn sin smak i poteter er både traust og tradisjonell, og samtidig nyskapende på en og samme tid. I forhold til andre mer sørliggende land i Europa er vi over gjennomsnittlig glad i poteter med rødt skall. I hverdagskosten går vi for de litt større røde potetene. Men en gang i blant, og spesielt i helgene, er det de mer delikate gule småpotetene som ligger på tallerkenen.

Nysgjerrig på hvilke sorter Graminor har utviklet? Bli kjent med Graminors potetsorter i vår sortsvelger

Sortsutviklingsteknikk

Våre potetsorter er spesialtilpasset ulike bruksområder. Noen egner seg best som vanlig matpotet, andre til pommes frites og noen til chips. Kryssing og utvelgelsen gjøres med dette i tankene. Kryssingsarbeidet bygger på systematiske registreringer fra tidligere kryssinger og avkommenes resultater.

Markørassistert seleksjon (MAS) er en metode har vært i bruk i europeisk og norsk sortsutvikling i flere år. Der vi tidligere gjorde observasjoner ute i felt over flere sesonger, bruker vi nå avanserte metoder for å finne gener med spesifikke egenskaper, som for eksempel sykdomsresistens. Hvis man finner disse genene, som kalles for markører, så kan de minst motstandsdyktige sortene velges bort på et tidlig stadium. Slik blir utvelgelsesprosessen mer effektiv og presis.

Kryssing

Kryssingene gjøres nøye inne i våre kryssingstelt i veksthuset. Dette forhindrer uønsket pollinering av insekter. Vi velger ut potetsorter med ønskede egenskaper og krysser dem for å skape nye sorter med forbedret kvalitet og resistens. Måten det gjøres på er at vi plukker blomster av potetsortene som skal brukes som fedre. Det er her vi henter pollenet. Deretter blir pollenbærerne fjernet fra blomstene til morplantene slik at bare arret står igjen. Etter dette blir pollen fra farblomsten påført arret på morblomsten. Hvis pollineringen blir vellykket, sveller blomsten og blir til et frøeple.

Frø

Etter kryssingen dannes frøepler som inneholder flere hundre frø. Et utvalg av disse frøene såes i veksthuset, før vi sår ut omtrent 30.000 frø som blir til frøknoller. Hvert år gjennomfører vi femtitalls kryssinger for å sikre mangfold og utvikling av robuste potetsorter. Mange frø kan tilhøre samme familie og har samme mor og far. Allikevel er alle genetisk forskjellige, slik som søsken er.  Vi foretar et femtitalls kryssinger hvert år.

Se forsøkstekniker Anja Haneberg forklare mer om kryssing og frø i videoen under:

Feltarbeid

Frøknollene plantes deretter utendørs på feltet. Under første års høsting velges de beste potetene ut til videre forsøk. Utvalget baseres på grundige feltobservasjoner der vi ser etter farge, form, skallkvalitet og synlige sykdommer. Over de neste årene registreres ulike egenskaper som avling, oppspiring, avmodning, flatskurv, tørråte og virus.

Kvalitets- og resistenstester

I løpet av vinteren testes sortene for egenskapene som trengs til chips, pommes frites, kokepoteter, sous vide og andre segmenter. Mye av testingen foregår som smakstester på kjøkkenlaboratoriet vårt.

Det blir alle mulige farger på pommes fritesen når vi smakstester sortene

Det testes også for avlings- og kvalitetsanalyser, vaskeegenskaper, sølvskurv, flatskurv og glykoalkalioder. I tillegg registreres skallfarge, kjøttfarge, knollform og andre distinkte egenskaper.

Det er viktig å registrere hvor sterke sortene er mot ulike skadegjørere. Norge sprøyter minst i Europa, men har som mål å kutte enda mer ned i bruk av plantevernmidler. For å nå det målet trengs robuste potetsorter som er resistente mot forskjellige sykdommer. Vi registrerer blant annet resistens mot foma, fusarium, tørråte på ris, tørråte på knoll, flatskurv, potetkreft, potetcystenematoder og moptop virus.

Representasjon av utenlandske sorter

Som del av vårt samfunnsoppdrag om å tilby den norske bonden de beste sortene for sine vekstforhold representerer Graminor også utenlandske potetsorter i det norske markedet. Vi representerer mange av de store foredlerselskapene i Europa. Dette gode samarbeidet gjør at vi har god tilgang på de sortene, som vi mener kan være aktuelle for norske produsenter.

All import Graminor foretar, er som sykdomsfrie in-vitro planter. Disse blir i tillegg testet hos NIBIO, Planteklinikken på Ås, før de går til oppformering.

Prebasisproduksjon

Graminor sin oppformering av potetsorter, enten det er egne eller importerte, foregår på Overhalla Klonavlssenter i Namdalen.  All oppformering til den norske settepotetavlen foregår her.  Etter tre generasjoner går settepotetene til settepotetdyrkere over hele landet.

Møt teamet

Muath Alsheikh, potetforedler
Hans Arne Krogsti, assisterende potetforedler
Anja Haneberg, forsøkstekniker
Leif Bay Sørensen, forsøkstekniker
Anne-Heidi H. Kjernmoen, forsøkstekniker