Poteter

Poteter er en allsidig art med mange bruksområder og har tradisjonelt en stor plass i det norske kostholdet.

Graminor driver sortsutvikling av potet på oppdrag fra staten i tillegg til at vi representerer utenlandske sorter i det norske markedet. Omtrent 25% av settepotetene solgt i 2021 er av sorter fra Graminor.

Potetsortsutvikling for Norge

Det er mange hensyn vi må ta for at en potetsort skal trives i det norske klimaet og markedet
Den må være tilpasset vår korte vekstsesong der sommerdagene er lyse med mange soltimer. Den må ha stort avlingspotensiale, tidlig modning og gode lagringsevner.

I Norge har vi kjøligere temperatur med andre typer bakterier enn i landene lengre sør i Europa. Det er noe vi må ta hensyn til i vår sortsutvikling, spesielt med tanke på stengelråte. Vi må også sørge for at potetsortene våre har sterk resistens mot tørråte på grunn av det fuktige været i Norge.

Nordmenn sin smak i poteter er både traust og tradisjonell, og samtidig nyskapende på en og samme tid. I forhold til andre mer sørliggende land i Europa er vi over gjennomsnittlig glad i poteter med rødt skall. I hverdagskosten går vi for de litt større røde potetene, men en gang i blant, og spesielt i helgene ligger de mer delikate gule småpotetene på tallerkenen.

Bli kjent med Graminors potetsorter i vår sortsvelger

Sortsutviklingsteknikk

Potetsortene er bedre til noen bruksområder enn de er til andre. Noen er best som vanlig matpotet, noen er best tilpasset å bli pommes frites og noen blir best som chips. Kryssing og utvelgelsen gjøres med dette i tankene der vi krysser for et spesifikt bruksområde. Kryssingsarbeidet bygger på systematiske registreringer fra tidligere kryssinger og avkommenes resultater.

Markørassistert seleksjon (MAS) er en metode har vært i bruk i europeisk og norsk sortsutvikling i flere år nå. Metoden går ut på å finne genene som viser at en sort for eksempel er sterk mot en spesifikk sykdom. Hvis man finner disse genene, som kalles for markører, så kan de minst motstandsdyktige sortene velges bort på et tidlig stadium. Tidligere måtte man la alle sortene stå ute i felt over flere sesonger og håpe på sykdomsspredning for å se hvilke som er sterke og hvilke som er svake. Nå kan vi gjøre mye av den jobben med en bladprøve.

Kryssing

Kryssingene gjøres i et kryssingstelt inne i veksthuset. Teltet er for å hindre insekter i å komme inn til potetplantene for å gjøre uønskede pollineringer. Potetsorter med ønskede egenskaper blir valgt ut og krysses. Målet er å skape nye sorter med forbedret kvalitet og resistens i tillegg til egenskaper markedet etterspør. 
Det plukkes blomster av potetsortene som skal brukes som fedre. Pollenet blir høstet fra disse sortene. Pollenbærerne blir fjernet fra blomstene til morplantene slik at bare arret står igjen. Etter det blir pollen fra farblomsten påført arret på morblomsten.  Hvis pollineringen blir vellykket, sveller blomsten og blir til et frøeple.

Frø

Poteteplene, som er frukten, kan inneholde flere hundre frø etter en kryssing.  Et utvalg av disse frøene såes i veksthuset.  Graminor har kapasitet til å så ut omtrent 30.000 frø, som igjen blir til frøknoller.  Mange frø kan tilhøre samme familie. De har samme mor og far. Allikevel er alle genetisk forskjellige, slik som søsken er.  Vi foretar et femtitalls kryssinger hvert år.

Du kan se forsøkstekniker Anja Haneberg forklare mer om kryssing og frø i videoen under

Feltarbeid

Alle frøknollene sittes i jorden ute på felt. Under første års høsting velges omtrent 15% av de beste potetene til videre forsøk. Utvalget gjøres på bakgrunn av det vi kaller «Breeders Eye» som er en visuell utvelgelse basert på farge, form, skallkvalitet og synlige sykdommer. Begrepet kommer fra at Breeders Eye er både kunnskaps- og erfaringsbasert der foredlerne gjør feltobservasjoner hvert eneste år. Over de neste årene registreres blant annet avling, oppspiring, avmodning, flatskurv, tørråte (på ris), stengelråte og virus.

Kvalitets- og resistenstester

I løpet av vinteren testes sortene for egenskapene som trengs til chips, pommes frites, kokepoteter, sous vide og andre segmenter. Mye av testingen foregår som smakstester på kjøkkenlaboratoriet vårt.

Det blir alle mulige farger på pommes fritesen når vi smakstester sortene

Det testes også for avlings- og kvalitetsanalyser, vaskeegenskaper, sølvskurv, flatskurv og glykoalkalioder. I tillegg registreres skallfarge, kjøttfarge, knollform og andre distinkte egenskaper.

Det er viktig å registrere hvor sterke sortene er mot ulike skadegjørere. Norge sprøyter minst i Europa, men har som mål å kutte enda mer ned i bruk av plantevernmidler. For å nå det målet trengs robuste potetsorter som er resistente mot forskjellige sykdommer. Vi registrerer blant annet resistens mot foma, fusarium, tørråte på ris, tørråte på knoll, flatskurv, potetkreft, potetcystenematoder og moptop virus.

Representasjon av utenlandske sorter

Som del av vårt samfunnsoppdrag om å tilby den norske bonden de beste sortene for sine vekstforhold representerer Graminor også utenlandske potetsorter i det norske markedet. Vi representerer mange av de store foredlerselskapene i Europa. Dette gode samarbeidet gjør at vi har god tilgang på de sortene, som vi mener kan være aktuelle for norske produsenter.

All import Graminor foretar, er som sykdomsfrie in-vitro planter. Disse blir i tillegg testet hos NIBIO, Planteklinikken på Ås, før de går til oppformering.

Prebasisproduksjon

Graminor sin oppformering av potetsorter, enten det er egne eller importerte, foregår på Overhalla Klonavlssenter i Namdalen.  All oppformering til den norske settepotetavlen foregår her.  Etter tre generasjoner går settepotetene til settepotetdyrkere over hele landet.

Møt teamet