I løpet av 20 år har vi i Graminor utviklet mange nye sorter for det norske marked. Som et resultat av en økende portofolio, har vi utarbeidet et hjelpemiddel som […]

Graminor er ansvarleg for fruktsortsutviklinga i Noreg på oppdrag frå staten. Dette inneber blant anna utvikling av nye eplesortar som er tilpassa det norske klimaet og marknaden. Sortsutviklinga i frukt […]

Visste du at potet er verdens tredje viktigste matplante? Det er bare hvete og ris som dyrkes i større mengder enn potet. I Graminor jobber vi blant annet med å […]

Det siste tiåret har Norge oppnådd den høyeste resistensen mot fusarium i havre i Europa. Graminor bruker nye teknologiske verktøy for mer presis og effektiv sortsutvikling. Det kan vise vei mot […]

Klimaet er i endring og høstene blir våtere og varmere. Det har gjort aksgroing til en større utfordring for landbruket. Våtere og varmere høstvær gjør at kornkvaliteten oftere blir ødelagt av at kornet begynner å gro i hveteakset på grunn av forsinket innhøsting. Med prosjektet SproutResist vil Graminor sammen med fire prosjektpartnere skape nye teknikker for at fremtidens mathvete skal tåle klimaendringene gjennom høy aksgroingsresistens.

De siste tjue årene har vist mer ustabilt og endrende klima. Samarbeidsprosjektet MATHVETE er blant tiltakene Graminor deltar i for å styrke matproduksjonen i Norge i et endret klima.
Målet med MATHVETE er å øke andelen norskprodusert mathvete i sesonger med utfordrende værforhold. Hele verdikjeden til hveten deltar i samarbeidsprosjektet. Hele veien fra sorten utvikles av Graminor til den sås i bakken ute på jordene og senere høstes inn før den sendes til industribakeriene der den bakes til brødet, bollene og alt mulig annet du spiser hveten som.

Moderne norsk sortsutvikling i potet startet i 1920. Åspotet var den første norske potetsorten som ble godkjent. I løpet av de siste 100 årene er det godkjent 26 norskutviklede potetsorter. […]

Verdens befolkning er ventet å nå 10 milliarder mennesker i 2050. Denne økningen på nærmere 30% gjør at verdens matproduksjon må økes betydelig. Produksjonen må økes i et stadig mer […]

få fram bedre jordbærtyper enn det vi har i dag. For at en ny sort skal bli godkjent må den være bedre enn sorter som allerede er på markedet.
Saga er fra krysninger utført i 2004. Utvikling av en ny jordbærsort tar minimum 10 år før den er klar for uttesting.  Saga utpekte seg tidlig i foredlingsprogrammet som lovende sort, og høsten 2013 ble sorten plantet ut for utprøving i litt større målestokk blant annet i Trøndelag og Hedmark.

en av morgendagens potetsorter legges det vekt på at de nye sortene gir gode avlinger og er sterke mot skadegjørere. Hvert år lager vi i Graminor nye potetsorter og selve utviklingen av en ny sort tar ti til tolv år.