Godt samarbeid blir til god mathvete

De siste tjue årene har vist mer ustabilt og endrende klima. Samarbeidsprosjektet MATHVETE er blant tiltakene Graminor deltar i for å styrke matproduksjonen i Norge i et endret klima.

Målet med MATHVETE er å øke andelen norskprodusert mathvete i sesonger med utfordrende værforhold. Hele verdikjeden til hveten deltar i samarbeidsprosjektet. Hele veien fra sorten utvikles av Graminor til den sås i bakken ute på jordene og senere høstes inn før den sendes til industribakeriene der den bakes til brødet, bollene og alt mulig annet du spiser hveten som.

Skape høyere norsk selvforsyning

Hovedmålet med MATHVETE-prosjektet er å øke andelen norsk hvete som kan brukes som mathvete av bakeindustrien. Dette skal gjøres ved å undersøke årsakene bak de dårlige hveteårene, tilknytninger som finnes til endringer i klimaet, og muligheter som finnes for å bekjempe årsakene ved forbedret sortsmateriale.

Forskere fra forskjellige institusjoner forsøker å finne genetiske markører i hvete som er koblet til egenskaper som er gunstige i norsk klima. Disse markørene kan benyttes i fremtidig sortsutvikling i hvete. Lykkes man med dette vil bedre sorter være med å sikre stabilt god hvetekvalitet for bakerne og at mer av den norskproduserte hveten blir brukt til mat.

Doktorgrad del av prosjektet

Assisterende kornforedler i Graminor; Margit Oami Kim, gjør forskningsarbeidet i sin doktorgrad som en del av MATHVETE prosjektet. Forskningsarbeidet til Margit omhandler glutenkvalitet og glutenstabilitet i hvete dyrket i Norge. Målet med oppgaven hennes er å undersøke om det finnes hvetesorter som holder mer stabil kvalitet enn andre på tvers av sesonger og ulike værtyper.

Den fulle tittelen på prosjektet er Adaptations within the Norwegian wheat value chain to improve quality and obtain high quantities for milling in a challenging climate, men blir forkortet til MATHVETE. Prosjektperioden strekker seg fra 2019 til 2023.

MATHVETE er et samarbeidsprosjekt mellom forskningsinstitusjonene Nofima, NIBIO og NMBU og industripartnerne Graminor AS, Norske Felleskjøp SA, Felleskjøpet Agri SA, Strand Unikorn, Yara Norge AS, Norgesmøllene AS, Lantmännen Cerealia AS, Bakehuset og Orkla Foods Norge AS. Nofima er prosjekteier og prosjektet blir ledet av Anne Kjersti Uhlen.

Prosjektets arbeidspakker

Prosjektet er delt opp i fire arbeidspakker som tar for seg forskjellige problemstillinger knyttet til variasjonene vi har sett i norsk hvetekvalitet de siste årene.
• Arbeidspakke 1 undersøker hvordan glutenkvaliteten blir påvirket av forskjellige nedbørsregimer gjennom å simulere forskjellige nedbørstyper og mengder for hvete dyrket i veksthus. I tillegg vil man undersøke hvordan sopp som ofte finnes i hveteaks på jordet i fuktige perioder, bryter ned glutenproteiner.
• Arbeidspakke 2 har som mål å utvikle effektive og bærekraftige nitrogengjødslingsstrategier i hvete.
• Arbeidspakke 3 forsøker å identifisere genetiske markører assosiert med stabilt sterk bakekvalitet under varierende norske værforhold.
• Arbeidspakke 4 inkluderer årlige kvalitetstester av glutenkvalitet i norsk hvete basert på materiale fra utvalgte forsøk fra offisiell verdiprøving av hvetesorter og -linjer som er søkt opptatt på norsk sortsliste. De nåværende markedssortene er også med i disse forsøkene som målestokker.
MATHVETE har også som mål å skape et norsk hveteforum som kan fungere som faglig møteplass for de forskjellige partnerne i prosjektet.

Fra 0 til 75 prosent selvforsyning på 30 år

Frem til midten av 70-tallet var bakekvaliteten på den norske hveten så lav at så å si all mathveten i Norge ble importert. Mesteparten av hveten kom fra Nord Amerika, og den importerte hveten hadde veldig sterk bakekvalitet.

Den norske mølle- og bakeindustrien ble vant til sterk kvalitet og norske forbrukere ble så vant til brødet som ble bakt av det importerte råstoffet at nordamerikansk hvetekvalitet ble standarden norsk hveteproduksjon måtte forsøke å strekke seg etter for å bli akseptert i markedet. Slik er det fremdeles i dag.

30 år senere nådde Norge en selvforsyning på over 70% på midten av 2000-tallet som resultat av forsknings- og foredlingsarbeid over flere tiår. Dette selv med strenge krav til bakekvaliteten. Det siste tiåret har andelen vært lavere, hovedsakelig på grunn av flere sesonger med mye nedbør om høsten og vanskelige innhøstingsforhold.

Høstene blir varmere og våtere

Siden 2009 har selvforsyningsandelen vært svært varierende og har lagt mellom 19 og 61 prosent avhengig av været om høsten. Hveteforedler i Graminor Jon Arne Dieseth forteller at tendensen er at høstene blir varmere og våtere enn tidligere. Regn i innhøstingsperioden gjør at kornet begynner å gro i akset før høsting, noe som bryter ned stivelsen i hvetekornet og ødelegger bakeegenskapene.

Kravene til hektolitervekt og proteininnhold i mathvete har i tillegg blitt skjerpet, noe som gjør at en del av det som tidligere hadde blitt klassifisert som matkorn nå er klassifisert som fôr. Den store variasjonen i hvetekvalitet de siste årene er en del av bakgrunnen for MATHVETE-prosjektet.

Hvetesortene som er godkjente som brødhvetesorter er delt i fem klasser avhengige av om de er vårhvete (klasse 1, 2 og 3) eller høsthvete (klasse 4 og 5) etter hvor sterk bakekvalitet de har, der klasse 1 er sterkest. Sortering etter klasse har ført til at industrien har fått en mer forutsigbar råvare å forholde seg til. Prognoser for produksjon av de forskjellige klassene er viktig for å regne ut hvor mye hvete og av hvilken kvalitet som må importeres hvert år for å supplere den norske produksjonen.

Høye krav til norsk mathvete

Kvalitetskravene til hvete er forskjellige fra land til land. Norge har svært høye krav til proteinkvalitet, blant annet fordi vi liker å spise grovt brød med mange andre korntyper, nøtter eller grønnsaker i brødet. Da må hveten ha glutenprotein av høy kvalitet for å kunne holde oppe brødet når det er såpass mye annet i det.

Hvete har svært gode bakeegenskaper og er godt egnet til bakst siden deig laget fra hvetemel har en høy proteinandel og sterk struktur som hindrer bakverk fra å falle sammen. Kornet må også ha gode hygieneegenskaper og resistens mot sopp, godt falltall og hveten må ha høy hektolitervekt. En annen grunn til de høye kravene i Norge er at bakeindustrien elter deigen med høy elteintensitet. Det ble vanlig mens Norge importerte det meste av hveten fra Nord Amerika.

Man skal ikke lengre enn til Sverige for å finne helt annerledes kvalitetskrav. De krever ikke like høy glutenkvalitet i sin mathvete blant annet fordi de baker med mye lavere elteintensitet og fordi det ikke er like vanlig med brød med andre ingredienser.

Kravstor art

Hvete er en kravstor art med tanke på vekstforhold, så det er ikke store områder i Norge som kan oppnå gode resultater med kornarten. Hvete har spesifikke krav til temperatur og nedbør på forskjellige tidspunkt under vekstsesongen for å oppnå høy kvalitet.

Det er en fordel om det er lav temperatur i mai og juni, mens det er høy temperatur og tørt under modningen. Derfor dyrkes den først og fremst i de mer sørøstlige delene av landet som har lang nok vekstsesong. Hvete som ikke når bakeindustriens kvalitetskrav for mathvete brukes i dyrefôr.

Resultater og veien fremover

2020 var veldig utfordrende for prosjektet på grunn av Covid-19. MATHVETE holdt årets første konsortiemøte digitalt 25. mars i år. Der diskuterte de resultatene fra de forskjellige arbeidspakkene. Fra Graminor ble det rapportert om utvalg og testing av utenlandske høsthvetesorter i Norge.

Det har blitt testet materiale fra Tyskland, Sverige, Polen, Danmark og flere andre land. Blant det mest interessante som kom frem var at flere sorter høsthvete som i dag ville blitt kvalifisert som klasse 4 vil kunne erstatte klasse 2 og 3 vårhvete i melblandingene siden de har en tilsvarende glutenkvalitet.

Blant temaene som ble tatt opp og tas videre i prosjektet er hvordan høsthvete kan brukes bedre til å dekke norske kvalitetsbehov, diskusjoner om nye definisjoner av kvalitetskrav til klassene og årsakene bak hvorfor alt i klasse 1 ikke ble brukt opp denne sesongen.

Graminor sitt samfunnsoppdrag

Graminor utvikler plantesorter for norske vekstforhold. Vi er første leddet i verdikjeden til hvete når vi utvikler og representerer hvetesortene som resten av verdikjeden baserer seg på. Generelt deltar Graminor i forskningsprosjekter som er relevant for arbeidet vårt med å utvikle bedre plantesorter for norsk klima, og som øker vår kunnskap og kompetanse innen sortsutvikling. En viktig del av Graminors oppgave – sammen med verdikjeden i landbruket – er å skape merverdi i form av økt matproduksjon basert på norske ressurser.

Hvis du vil vite mer sortsutvikling i korn, se videoen vår på YouTube om hvordan utvikling av nye kornsorter foregår.

MATHVETE er finansiert av de private partnerne, Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) og Forskningsmidler over jordbruksavtalen (JA), som til sammen utgjør Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri. Midlene fra Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri blir kanalisert via Forskningsrådet.