Matberedskap starter med genetikken

Kristin Børresen, adm.dir. Graminor AS

Matproduksjon og tilgang til trygg mat er en grunnleggende samfunnskritisk funksjon. All matproduksjon starter med et frø og all matproduksjon er avhengig av planter. En optimal planteproduksjon starter med genetikk tilpasset det aktuelle dyrkingsstedet. For norsk matberedskap og -sikkerhet er det avgjørende at vi har plantesorter egnet for dyrking i norsk klima og vekstforhold. Dette er en forutsetning for matproduksjon basert på norske ressurser. Klimaendringer fører til mer utfordrende værforhold i planteproduksjon og krever kontinuerlig utvikling av plantesorter for å levere god avling av høy kvalitet.

Matberedskapen må styrkes i Norge

Norge er ett av landene i verden med lavest selvforsyning.  Norsk matforsyning er helt avhengig av internasjonal handel og fungerende forsyningslinjer. De siste årene har store kornproduserende land innført eksportrestriksjoner i kriseår for å sikre matberedskap til egen befolkning. Krigen i Ukraina viser at transport av korn og andre viktige varer blir stoppet, og etablerte forsyningslinjer blir «truet» over natten. I en krise -og krigssituasjon er det heller ikke sikkert at penger er det som skal til for å kjøpe mat. Det kan avhenge av hvilke land vi er venner – eller ikke venner – med. Dette gjør oss sårbare. For å være forberedt på usikre tider må vi øke beredskapen. Det er også en klar anbefaling å styrke den nasjonale matberedskapen i Totalberedskapskommisjonen (NOU 2023:14) og Forsvarskommisjonen (NOU 2023:17) som begge ble lagt fram i 2023.

Utfordringer med nok såkorn i 2024

Både matkorn og såkorn er viktig i et beredskapsperspektiv. Beredskapslagre for matkorn i Norge ble avviklet i 2003.  Beredskapslager for såkorn ble avviklet i 2000, men reetablert etter jordbruksforhandlingene i 2011. Det ble da innført et tilskudd til lagring på ca. 15% av totale årlige forbruket av såkorn. Vekstsesongen 2022 var god, og beredskapslagrene for såkorn ble fylt opp. 2023 ble en helt annen vekstsesong hvor avlingene ble lave med dårlig kornkvalitet. Dette gjør at vi må bruke opp såkornet i beredskapslagrene, i tillegg til import, for å få nok såkorn til vekstsesongen 2024. Utfordringen er at det nesten bare er Sverige og Finland som har såkorn egnet for norske forhold. Import (og eksport) av såkorn har skjedd flere ganger tidligere. Vi samarbeider godt med våre nordiske venner når det gjelder utveksling av såkorn. Særlig erfarer vi at Finland alltid har noe «på lur». Det vi erfarer i år er at hele Norden og Nord-Europa hadde utfordringer med vær- og vekstforholdene. Alle opplever lave avlinger og dårlig kvalitet på såkornet. Det er dermed store utfordringer med å få tak i såkorn generelt, og av egnede sorter for norske forhold spesielt. For å få nok såkorn til vekstsesongen 2024 må såvareselskapene gå lenger sydover – til Tyskland og Frankrike – og importere såkorn derfra. Dette er av sorter som ikke er utviklet eller testet for våre vekstforhold, og er med det en risiko å dyrke i Norge. Får vi en vekstsesong i 2024 lik den i 2023 så blir det kritisk for tilgjengeligheten av såkorn. Situasjonen vi nå står i viser viktigheten av å ha så stor produksjon som mulig på norske ressurser for god matsikkerhet.

Norsk beredskapslager for såkorn må økes

Det er dessverre lite som tyder på at vi går fredeligere tider i møte. Klimaendringer og endrede geopolitiske forhold gjør at vi må prioritere handling vedrørende matberedskap i Norge. Den aller viktigste matberedskapen er et levende aktivt landbruk. De to siste årenes store svingninger i kornproduksjon, og politisk, uro viser nødvendigheten av økt beredskapslagring. Dagens beredskapslager av såkorn er for lite og må økes.  Dette for å sikre såkorn av god og egnet genetisk kvalitet for våre norske vekstforhold.