Hveteforedler i 30 år – Hils på Jon Arne!

Vi ønsker å vise frem de som til sammen utgjør Graminor – nemlig våre flotte ansatte! Neste person ut er hveteforedler Jon Arne Dieseth, som i år til sammen har jobbet med hveteforedling i hele 30 år. Vi har stilt han noen spørsmål for å gi et innblikk i hans arbeidshverdag.

Hvor lenge har du jobbet i Graminor?

Jeg har hatt omtrent samme jobben som jeg har nå siden februar i 1993. Det er lenge før Graminor. Den gangen var kornforedlingen organisert som forskningsprosjekt og betalt av Statens Kornforretning, og hveteforedlinga foregikk på Ås, på det som den gangen het Norges Landbrukshøgskole (NLH). I 2001 ble hveteforedlingen flyttet fra Ås til Bjørke. I mellomtiden var Norsk Kornforedling AS dannet. Det var forløperen til Graminor, men omfattet bare kornforedling.

Jeg fikk anledning til å komme inn i hveteforedling da jeg var ferdig med det vanlige studiet på NLH. Under Borlaugs glansperiode på 60- og 70-tallet ble det startet et samarbeid mellom NLH og CIMMYT, og så passet det seg slik at det året jeg var ferdig på NLH fant noen ut at man burde utvikle dette samarbeidet med å sende en norsk student til forskningssenteret i Mexico. Det ble organisert som et doktorgradsopplegg hvor jeg var to år og gjorde forskningsarbeid i CIMMYT, tok nødvendige kurs og skrev doktorgraden ved NLH. Etter dette fikk jeg tilbud om å komme tilbake til CIMMYT som post doc. Da jeg hadde vært der i to nye år hadde den daværende norske hveteforedleren sluttet, og jeg blei oppfordra til å søke. Siden den gang har jeg arbeidet med hveteforedlingen i Norge.

Hva innebefatter din rolle i bedriften?

Jeg har ansvaret for at den norske bonden får best mulige hvetesorter. Det gjør vi delvis ved å gjøre nye krysninger og velge ut det beste avkommet som forhåpentligvis er bedre enn foreldrene og andre tilgjengelige hvetesorter. Dette er selvfølgelig ingen enmannsjobb, men jeg leder arbeidet og gjør en del arbeidsoperasjoner som planlegging av krysninger og kryssing i veksthus, notering av sykdommer og andre egenskaper i felt, i tillegg til utvalg basert på hvordan det ser ut i felt eller etter vurdering av innsamlede resultater. For vårhvete er eget utviklet materiale det viktigste, men vi prøver også foredlingsmateriale som andre foredlere i Nord-Europa sender oss. Dette materialet blir prøvd ut side om side med vårt eget materiale, og de beste potensielle sortene blir valgt ut uavhengig av opphav. I høsthvete driver vi ingen egen foredling, men gjør noe utvalg i tidlige generasjoner i materiale vi får tilsendt fra svenske Lantmännen. Ellers er prøving av utenlandske linjer og sorter mye viktigere i høsthvete, men prinsippet blir det samme som i vårhvete ved at de beste potensielle sortene skal velges uansett opphav. Jeg er heldig og har en svært dyktig assistent som gjør det meste av arbeidet med høsthveten, så det ansvaret er lett å bære.

Graminor er involvert i mange forskningsprosjekter sammen med NMBU, NIBIO, NOFIMA og andre. Hvete er en populær vekst å forske på, og mange prosjekter tar derfor for seg forskjellige aspekter ved hvete; slik som dyrkingsteknikk, sykdommer, avling og kvalitet. Å være Graminors fagperson i disse forskningsprosjektene for at de skal bli best mulig og for at Graminor skal få mest mulig ut av å delta i prosjektene er en viktig del av jobben. I tillegg er proteinvekster et nytt satsingsområde i Graminor. Her har jeg har ansvaret for utprøvingen av utenlandsk sortsmateriale. Det er andre som gjør det meste av jobben, men planlegging av forsøk, skaffe relevant såvare og rapportering av resultater har tatt mye tid. Det er likevel interessante vekster og artig å lære noe nytt.

Jeg mener at det er viktig at Graminor er en aktiv del av norsk landbruk. Derfor prøver jeg å være tilgjengelig for spørsmål eller for å delta på forskjellige arrangementer da det er ønskelig. Graminor har et godt samarbeid med Norsk Landbruksrådgivning, og vi prøver å være spesielt positive hvis de ber oss om noe. Hvor stor pågangen er etter å høre om sorter og sortsforedling varierer en del, men noen arrangementer blir det i løpet av året. Jeg er også leder for kornseksjonen i Graminor. Det er ikke mye arbeid, ettersom vi har mange års rutine og de fleste veit hva de har å gjøre. Men litt organisering i forbindelse med bruk av felles ressurser, samarbeid om arbeidsoppgaver mellom foredlingsprogrammene, og fordeling av forskningsaktivitet blir det.

Hva vil du trekke frem som det viktigste i ditt arbeid?

Det må være å bidra til at Norge i størst mulig grad kan være i stand til å brødfø seg selv på en sunn og god måte. Her er gode hvetesorter helt vesentlig. De må gi størst mulig avling, slik at det norske landbruket blir mest mulig konkurransedyktig. Samtidig som de skal gi brødmel av en slik kvalitet at det kan bakes sunne og gode produkter av norsk mel. Den moderne norske brødtradisjonen med mye grove produkter er både sunt og godt, men stiller store krav til bakekvaliteten.

I tillegg til god bakekvalitet, er hveten nødt til å tåle et til tider utfordrende klima. Slik at vi også i vanskelig år kan produsere hvete av god kvalitet. For å kunne dyrke på en så bærekraftig og miljøvennlig måte som mulig, er utvikling av hvetesorter med god sykdomsresistens viktig.

Hva tenker du blir viktig å fokusere på i et fremtidig perspektiv?

Da det gjelder foredlingsmål, så tror jeg ikke de blir så forskjellige i framtiden. Avling, kvalitet og resistens kommer vi nok langt med. Jeg tror likevel det kommer til å skje mye med hensyn til hvordan vi planlegger krysninger og gjør utvalg. Fram til nå har det meste blitt gjort på bakgrunn av erfaring, sammenstilling av forsøksresultater og sunn fornuft. Men det skjer veldig mye innen ny teknologi, gjelde både genteknologi og forskjellige typer fenotypingsteknologi. Disse teknologiene vil nok aldri helt erstatte feltarbeid og testing av foredlingsmateriale i forsøk i felt, men vil være basert på modeller som alltid vil kunne forbedres. Særlig viktig blir det å fortsette og finne metoder for å utvikle robuste, stabile sorter. Klimaprognosene sier jo at vi får et vildere og våtere vær her i Norge i framtiden, og da er det viktig at vi blir i stand til å lage sorter som gjør det bra i slike forhold, så vel som tørre somre som vi nok fortsatt kommer til å få innimellom.

Les mer om våre hvetesorter inne på vår sortsvelger.