Moderne norsk sortsutvikling i potet startet i 1920. \u00c5spotet var den f\u00f8rste norske potetsorten som ble godkjent. I l\u00f8pet av de siste 100 \u00e5rene er det godkjent 26 norskutviklede potetsorter. Hassel og Nansen, som ble godkjent i 2018, er de siste godkjente norske sortene. Potetsorter som er resistente mot sykdom og tilpasset norske dyrkingsforhold var, og er, en viktig forutsetning for potetdyrking i Norge.<\/p>\n\n\n\n
\u00c5spotet<\/a> var den f\u00f8rste sorten som ble godkjent etter at moderne sortsutvikling startet, og ble godkjent i 1932. Sorten var resistent mot potetkreft<\/a> og var sterkere mot t\u00f8rr\u00e5te<\/a> og flatskurv enn andre sorter som var i markedet p\u00e5 den tiden. Det var assistent og senere professor A.P.Lunden som var initiativtager og leder av norsk sortsutvikling p\u00e5 potet fra 1920 frem til han gikk av med pensjon i 1964. Til og med 1997 var utviklingen av nye norske potetsorter en del av forskningsaktiviteten p\u00e5 Norges Landbruksh\u00f8gskole (n\u00e5 NMBU<\/a>). I 1998 ble programmet formelt sett overf\u00f8rt til Planteforsk (n\u00e5 NIBIO<\/a>). Staten, ved Landbruks- og Matdepartementet<\/a>, har alltid hatt et h\u00f8yt engasjement og bidratt \u00f8konomisk til sortsutvikling av potet i Norge. Dette har vedvart ogs\u00e5 etter at all norsk sortsutvikling p\u00e5 planter ble samlet i Graminor i 2002. Graminor har i dag ansvar for utviklingen potetsorter egnet for norske vekstforhold.<\/p>\n\n\n\n P\u00e5 h\u00f8glandet opp mot Andesfjellene i S\u00f8r-Amerika har poteten sin opprinnelse. Her har den v\u00e6rt dyrket i kanskje 1000 \u00e5r f\u00f8r v\u00e5r tidsregning. Inkakulturens forfall fra \u00e5r 1200 og utover mener man skyldes sviktende potetavlinger grunnet store angrep av potetnematoder. I Norge begynte man \u00e5 dyrke poteter rundt 1750. Det tok 100 \u00e5r for \u00e5 f\u00e5 poteten allment kjent. Det var sj\u00f8folk og milit\u00e6re, som hadde v\u00e6rt utenriks, som tok med seg poteten hjem til Norge. Det var f\u00f8rst og fremst potetprestene som skal ha \u00e6ren for utbredelsen av poteten. I hungers\u00e5rene i Norge rundt 1810 fant folk ut at poteten var en god erstatning for br\u00f8dkorn, og poteten bidro til \u00e5 bedre folkehelsa og levestandarden. <\/p>\n\n\n\n Trom\u00f8ypoteten<\/a>, en gammel landsort, mener man er av de f\u00f8rste potetsortene som ble dyrket i Norge. Hvilke sorter som ble dyrket utover det, er man usikker p\u00e5. Noen sorter som ble dyrket p\u00e5 1800 tallet var med i avlingsfors\u00f8k i begynnelsen av 1900. Magnum Bonum<\/a> er nok den mest kjente sorten ved forrige \u00e5rhundreskifte. Den var sterkere mot t\u00f8rr\u00e5te enn andre sorter. De ulike rasene av t\u00f8rr\u00e5te endret seg og etter noen \u00e5r var Magnum Bonum ogs\u00e5 mottagelig.<\/p>\n\n\n\n Internasjonalt var det angrep av potet t\u00f8rr\u00e5te som f\u00f8rte til satsing p\u00e5 ny sortsutvikling, f\u00f8rst i Amerika (fra 1851) og deretter ogs\u00e5 i Europa og Norge. Mye nytt materiale ble hentet fra S\u00f8r- og Mellom Amerika og brukt i dette sortsutviklingsarbeidet. Neste alvorlige potetsykdom; potetkreft, dukket opp i 1890 \u00e5rene og dermed ble fokus \u00e5 utvikle nye kreftimmune potetsorter.<\/p>\n\n\n\n Etter \u00c5spoteten fulgte sortene Prestkvern i 1938, Saga i 1940 og J\u00f8ssing i 1945. Olsok<\/a> kom i 1965, Beate<\/a> i 1966 og Laila<\/a> i 1969, alle disse ble dyrket og konsumert i stort omfang i det norske markedet. Deretter kommer nye norske sorter p\u00e5 rekke og rad. Rutt<\/a>, en tidligsort kom i 1982 og er fortsatt i bruk i norsk tidligproduksjon. Peik<\/a> kom i 1984 som en pommes frites sort og Bruse i 2001 som en chips sort. <\/p>\n\n\n\n Graminor ble etablert i 2002 og har i dag ansvar for sortsutvikling av potet for norske vekstforhold. Utvikling av nye potetsorter er n\u00f8dvendig for \u00e5 gj\u00f8re jordbruket og potetproduksjonen i Norge i stand til \u00e5 takle nye sykdommer, nye produktkrav og produksjonsmetoder og kommende klimaendringer. Behovet for klimatilpassede sorter med gode sykdomsresistenser blir stadig viktigere. I utviklingen av morgendagens potetsorter legger vi vekt p\u00e5 at de nye sortene gir gode avlinger, har god smak, er sterke mot sykdom og andre skadegj\u00f8rere.<\/p>\n\n\n\n I 2013 tok Muath Alsheikh over som potetforedler og Bjarne Kj\u00f8s som assisterende potetforedler.I denne perioden har vi tatt i bruk ny teknologi <\/a>og nye verkt\u00f8y, som genomisk seleksjon og digital billeddiagnostikk, for \u00e5 forbedre foredlingsarbeidet. Hvert \u00e5r gj\u00f8r vi i ca 100 kryssinger og dette f\u00f8rer til at vi f\u00f8rste \u00e5ret etter kryssing har potensielt 20.000 nye potetsorter. Fra kryssing til en ny potetsort er i markedet tar det 12-14 \u00e5r. Nansen<\/a>, r\u00f8d halvtidlig matpotet og Hassel<\/a>, gul tidligpotet, er de to siste Graminor sortene som er kommet p\u00e5 den Norske sortslisten. Alle de 26 norskutviklede sortene er i \u00e5r satt i et jubileumsfelt og vil bli presentert p\u00e5 Graminors \u00e5pne potetdag for inviterte gjester den 18. august 2020.<\/p>\n\n\n\n I anledning feiringen av 100 \u00e5r med norsk sortsutvikling i potet har vi laget en videoserie p\u00e5 seks episoder der vi viser hvordan vi i Graminor jobber for lage morgendagens potetsorter. I episode 1<\/a> viser vi starten av utviklingen, som g\u00e5r p\u00e5 \u00e5 finne potet»foreldre», som har de \u00f8nskede egenskapene vi \u00f8nsker i nye potetsort, og krysse disse sammen. Episode 2 <\/a>viser hvordan vi g\u00e5r fra potetfr\u00f8 til \u00e5 dyrke fram potetknoller av ny sort. I episode 3<\/a> viser oppf\u00f8lging av potetene i fors\u00f8ksfelt. Episode 4<\/a> viser innh\u00f8sting og utvelgelse av nye potetsorter. Episode 5<\/a> tar for seg hvordan vi jobber med \u00e5 smitte poteter med aktuelle sykdommer, for s\u00e5 \u00e5 finne potetsorter som er resistente mot disse sykdommene. N\u00e5r en potetsort er sterk mot en sykdom trenger ikke potetdyrkeren \u00e5 bruke like mye plantevernmidler. I siste episode<\/a> ser vi p\u00e5 hva de ulike potetsortene kan brukes til. Noen egner seg godt til pommes frites mens andre egner seg best til koking. Ulike sorter har ulike egenskaper og brukes i ulike segmenter.<\/p>\n\n\n\n Poteten har v\u00e6rt et viktig n\u00e6ringsmiddel vil trolig bli et enda viktigere n\u00e6ringsmiddel i framtida. Med lite forbruk av vann, lave milj\u00f8 fotavtrykk og god n\u00e6ringssammensetning, vil den bli en viktig faktor til \u00e5 mette en stadig \u00f8kende befolkning i verden. Derfor vil sortsutvikling med sikte p\u00e5 sykdomsresistenser, bedre n\u00e6ringssammensetning og \u00f8kte avlinger, bli sv\u00e6rt viktig ogs\u00e5 i framtiden.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Moderne norsk sortsutvikling i potet startet i 1920. \u00c5spotet var den f\u00f8rste norske potetsorten som ble godkjent. I l\u00f8pet av de siste 100 \u00e5rene er det godkjent 26 norskutviklede potetsorter. […]<\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":502,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[103,72,31],"acf":[],"yoast_head":"\nPotetens opprinnelse<\/h3>\n\n\n\n
Gamle potetsorter dyrket i Norge<\/h3>\n\n\n\n
Starten p\u00e5 sortsutvikling i potet<\/h3>\n\n\n\n
Norskutviklede potetsorter<\/h3>\n\n\n\n
Krav til nye potetsorter<\/h3>\n\n\n\n
Moderne sortsutvikling i potet<\/h3>\n\n\n\n
Potetskolen; videoserie om norsk sortsutvikling i potet <\/h3>\n\n\n\n
Poteten; n\u00e6ringsrik og b\u00e6rekraftig<\/h3>\n\n\n\n