{"id":3562,"date":"2023-07-12T14:02:10","date_gmt":"2023-07-12T12:02:10","guid":{"rendered":"https:\/\/graminor.no\/?p=3562"},"modified":"2024-02-14T12:57:46","modified_gmt":"2024-02-14T11:57:46","slug":"slektsforskning-i-eple-dna-avslorer-ukjente-familieband","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/graminor.no\/slektsforskning-i-eple-dna-avslorer-ukjente-familieband\/","title":{"rendered":"Slektsforskning i eple – DNA avsl\u00f8rer ukjente familieb\u00e5nd"},"content":{"rendered":"\n

Epledyrking har en lang historie her i landet, med r\u00f8tter tilbake helt til vikingtiden. Med tilgang til nye produktive sorter og dyrkingssystem p\u00e5 80- og 90-tallet holdt mange norske gamle fruktsorter p\u00e5 \u00e5 forsvinne helt. Heldigvis ble det initiert innsamlingsaksjoner og bevaring av epletr\u00e6rne man samlet inn i s\u00e5kalte klonarkiv. Det har regjert flere teorier om opphavet til de forskjellige sortene og hvilken sort som er eldst. Det er f\u00f8rst n\u00e5, med tilgang til ny teknologi man virkelig kan utforske slektskapet mellom gamle norske sorter og deres slektninger p\u00e5 kontinentet og i andre land.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

<\/div>\n\n\n\n
\n
\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Eplesorten ‘Prins’<\/strong>
Foto: Dag R\u00f8en<\/p>\n<\/div>\n\n\n\n

\n
<\/div>\n\n\n\n

I mange \u00e5r har ikke \u2018Prins\u2019 visst hvem foreldrene var.  Alts\u00e5 \u2018Prins\u2019, \u2013 det lille gule eplet med flammete r\u00f8de striper, som smaker passe syrlig og spr\u00f8tt. Rettere sagt, epleforedlerne har ikke visst hvem foreldrene til Prins er. Dette er ikke en situasjon som er unik for \u2018Prins\u2019. Mange av de norske eplesortene v\u00e5re har ukjente eller feilaktig oppf\u00f8rte slektstavler. Det kan skyldes at sorten er s\u00e5 gammel at foreldresortene brukt til kryssing aldri ble skrevet ned, eller at den er resultat av \u00e5pen insektpollinering med pollen fra en ukjent far.<\/p>\n\n\n\n

Selv om forbrukere gjerne spiser et \u2018Prins\u2019-eple uten \u00e5 m\u00e5tte vite at det er et avkom etter den gamle norske eplesorten \u2018Granat\u2019, er dette viktig informasjon for epleforedlerne. Det gir foredlerne mulighet til \u00e5 kunne spore viktige egenskaper som for eksempel sykdomsresistens. I den amerikanske sorten \u2018Honeycrisp\u2019, har man nylig funnet gen som gir resistens mot soppsykdommen epleskurv. Dette genet har blitt arvet ned fra en av dens forfedre, den russiske 1700-talls sorten \u2018Duchess of Oldenburg\u2019 (hos oss bedre kjent under navnet \u2018Charlamowsky\u2019).<\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n

Selv om forbrukere gjerne spiser et \u2018Prins\u2019-eple uten \u00e5 m\u00e5tte vite at det er et avkom etter den gamle norske eplesorten \u2018Granat\u2019, er dette viktig informasjon for epleforedlerne. Det gir foredlerne mulighet til \u00e5 kunne spore viktige egenskaper som for eksempel sykdomsresistens. I den amerikanske sorten \u2018Honeycrisp\u2019, har man nylig funnet gen som gir resistens mot soppsykdommen epleskurv. Dette genet har blitt arvet ned fra en av dens forfedre, den russiske 1700-talls sorten \u2018Duchess of Oldenburg\u2019 (hos oss bedre kjent under navnet \u2018Charlamowsky\u2019).<\/p>\n\n\n\n

<\/div>\n\n\n\n

Eplets historie<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Siden antikken har eple v\u00e6rt den viktigste frukten i det tempererte klimaet i Asia og Europa, og det har blitt avlet frem mange eplesorter. Eplene vi kjenner fra kommersiell dyrking i dag har i hovedsak sitt genetiske opphav fra Kazakhstan og Kirgisistan, men med noe genetisk innslag fra det europeiske villeplet. Nyere forskning viser at sidersortene trolig har st\u00f8rre slektskap med det europeiske villeplet sammenlignet med konsumeplesortene.<\/p>\n\n\n\n

Man har lenge trodd at eple har blitt dyrket i Norge siden munkene introduserte arten p\u00e5 1200-talet. Det ser imidlertid ut til at ogs\u00e5 epledyrking kan v\u00e6re eldre enn de f\u00f8rste klostrene i landet. Gjennom import av materiale fra eldgammel tid har Kazakhstaneple, det Europeiske villeplet og den domestiserte arten utviklet seg gjennom fr\u00f8s\u00e5ing, naturlig utvalg i klima og menneskene sitt utvalg av de beste sortene. P\u00e5 1300-1400 tallet ble eple s\u00e6rlig dyrket langs fjordene i Sogn og Hardanger, som dermed har lange tradisjoner innen fruktdyrking. Epledyrkinga spredte seg ut over flere deler av landet med gunstig klima, som langs Oslofjorden og i Telemark.<\/p>\n\n\n\n

Fruktdyrkerne har siden starten innf\u00f8rt sorter fra utlandet, som fr\u00f8 eller podekvist \u2013 alts\u00e5 en klon av sorten. De tok godt vare p\u00e5 de beste krysningene og mutantene som oppsto, ettersom ikke alle var like godt tilpasset et norsk klima. Landet v\u00e5rt ligger langt mot nord, sommeren er kort og kj\u00f8lig sammenlignet med fruktdistrikt lenger s\u00f8r. Denne klimatiske forskjellen har skapt utfordringer for fruktb\u00f8ndene opp gjennom tidene med tanke p\u00e5 b\u00e5de fruktkvalitet og plantevernarbeid. Veien fram til godt tilpassede sorter som gir \u00e5rviss stor avling av god kvalitet, har v\u00e6rt lang og er fremdeles et viktig m\u00e5l i den norske epleforedlingen.<\/p>\n\n\n\n

<\/div>\n\n\n\n

Eplesortssamlinger<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Mange av de eldre eplesortene v\u00e5re er bevart i s\u00e5kalte klonarkiv ulike steder i landet. N\u00f8kkelpersoner s\u00f8rget for \u00e5 ta vare p\u00e5 sorter som ikke lenger ble dyrket og etter hvert ble et landsdekkende nettverk av sortssamlinger administrert av dav\u00e6rende Nordisk Genbank. Da innsamlingen p\u00e5gikk ble det etterlyst melding fra folk som kunne ha eldre sorter st\u00e5ende i hagene sine. Responsen var sv\u00e6rt stor. Mange hevdet selvf\u00f8lgelig \u00e5 ha tre som var uvanlig bra og av sv\u00e6rt stor verdi, noe man etter en objektiv vurdering i etterkant ofte kunne avkrefte.<\/p>\n\n\n\n

De st\u00f8rste innsamlingsaksjonene ble initiert p\u00e5 1980- og 1990-tallet av sorter som holdt p\u00e5 \u00e5 g\u00e5 ut av produksjon for \u00e5 unng\u00e5 at de ble tapt for alltid. Den gang var hovedkriteriet \u00e5 samle inn eldre sorter fra alle viktige fruktomr\u00e5der i landet, s\u00e6rlig de som hadde hatt stor kulturell betydning. Mellom sortene som ble samlet inn var det trolig mange av samme sort med ulike navn, ulike sorter med samme navn, og mange som var feilmerket. Inntil nylig har det ogs\u00e5 v\u00e6rt utfordrende \u00e5 si noe om slektskap mellom de ulike sortene, hvor de kommer fra og hvilke sorter som er eldst.<\/p>\n\n\n\n

En nylig genetisk kartlegging av v\u00e5re gamle eplesorter, gjennomf\u00f8rt av Nj\u00f8s frukt og b\u00e6rsenter i samarbeid med NMBU og Graminor, har gjort det mulig \u00e5 rydde opp i klonarkiv og f\u00e5 svar p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om eplesortenes slektsb\u00e5nd, opphav og arvelige egenskaper.<\/p>\n\n\n\n

<\/div>\n\n\n\n

En eplesort blir til<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Ved Nj\u00f8s frukt- og b\u00e6rsenter p\u00e5 Leikanger i Sogn, ligger den st\u00f8rste samlingen av eplesorter. Her har det v\u00e6rt forsket p\u00e5 eplesorter i over hundre \u00e5r, helt siden fors\u00f8ksg\u00e5rden ble etablert av staten i 1920. I epleforedlingen blir sortssamlingen aktivt brukt for \u00e5 lete etter viktige egenskaper som fruktkvalitet, tidlighet, resistens mot sykdommer og egenskaper relevante for et endret klima.<\/p>\n\n\n\n

\n
\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Nj\u00f8s frukt- og b\u00e6rsenter, Leikanger<\/strong>
Foto: Dag R\u00f8en<\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n

Tradisjonell foredling er en meget tidkrevende prosess. Mye p\u00e5 grunn av den lange tiden det tar f\u00f8r frukttre kommer i b\u00e6ring og gir frukt. Normalt tar det 15-20 \u00e5r fra kryssing til lansering av en ny eplesort. Teknikker som drar nytte av det nylig kartlagte eplegenomet er statistiske modeller hvor man fors\u00f8ker \u00e5 identifisere hvilke gener som styrer hvilke egenskaper.  Ved \u00e5 ta i bruk genetiske verkt\u00f8y p\u00e5 norsk plantemateriale vil epleforedleren kunne gj\u00f8re velinformerte valg om foreldresorter til kryssing og hvilke avkom man skal ta med videre i programmet. Det geniale med disse metodene er at man allerede p\u00e5 et tidlig stadium kan velge ut hvilke avkom som potensielt har beste fruktkvalitet eller skurvresistens, eller andre egenskaper, uten \u00e5 m\u00e5tte se og pr\u00f8ve ut frukten f\u00f8rst.<\/p>\n\n\n\n

<\/div>\n\n\n\n

Norges eldste eplesort?<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Sett bort i fra det europeiske villeplet (Malus Sylvestris<\/em>) som man vet har eksistert i Norge i over 1000 \u00e5r, har det lenge v\u00e6rt uvisst hvilken eplesort av det dyrkede eplet som er eldst. For \u00e5 kunne si noe om dette m\u00e5 man sammenstille DNA-analysene med det som finnes av litteratur om sorten.<\/p>\n\n\n\n

Lenge har ‘Jens Pedersen’ blitt regnet for \u00e5 v\u00e6re v\u00e5r eldste norske eplesort. Sorten har v\u00e6rt mye dyrket p\u00e5 \u00d8stlandet, og s\u00e6rlig i Lier fantes den i alle eldre frukthaver. I boken O. Skard: Norsk pomologi Bind I 1943 skriver Christian Teilmann om en mann som het Jens Pedersen som var flyttet til Norge fra Danmark og skal ha «\u2026 frambragt Tr\u00e6et som en ny Art, og givet det en Tilv\u00e6relse i Norge, som det ikke har andetsteds».<\/p>\n\n\n\n

\n
\n
<\/div>\n\n\n\n

V\u00e5re analyser s\u00e5r imidlertid tvil om denne teorien. I stedet synes sortene \u2018Granat\u2019, \u2018Hardanger-Rosenstrips\u2019, \u2018Torstein\u2019, \u2018Fuhr\u2019 og \u2018H\u00f8yneseple\u2019 \u00e5 v\u00e6re blant v\u00e5re eldste eplesorter, da disse kommer opp som foreldre, besteforeldre og oldeforeldre til flere av sortene kjent fra 17- og 1800 tallet. Den gamle sorten \u2018Sogne-Rosenstrips\u2019 kjent i litteraturen fra 1781 er if\u00f8lge DNA-analysene en krysning av \u2018Torstein\u2019 og \u2018Fuhr\u2019. Mye tyder p\u00e5 at \u2018Fuhr\u2019 og \u2018Granat\u2019 er v\u00e5re aller eldste sorter, men flere unders\u00f8kelser er n\u00f8dvendig f\u00f8r foredlerne endelig kan bekrefte dette.<\/p>\n\n\n\n

B\u00e5de Fuhr og Granat har oppst\u00e5tt fra fr\u00f8, men hvor disse kom fra, ja det er skjult i historiens m\u00f8rke \u2013 mye likt slik man opplever i slektsforskingen, hvor man kommer til et punkt der man bare ikke kommer lengre.<\/p>\n<\/div>\n\n\n\n

\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\n

Eplesorten ‘R\u00f8d Torstein’<\/strong>
Foto: Dag R\u00f8en<\/p>\n<\/div><\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n

<\/div>\n\n\n\n
\n

Forfattere <\/strong><\/p>\n\n\n\n

Liv Gilpin1<\/sup>, Dag R\u00f8en2<\/sup>, Stein Harald Hjeltnes2<\/sup> og Muath Alsheikh3<\/sup><\/p>\n\n\n\n