{"id":375,"date":"2021-08-23T12:56:54","date_gmt":"2021-08-23T10:56:54","guid":{"rendered":"https:\/\/graminor.no\/?page_id=375"},"modified":"2023-08-24T15:32:29","modified_gmt":"2023-08-24T13:32:29","slug":"rug-og-rughvete","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/graminor.no\/utvikling-av-plantesorter\/korn\/rug-og-rughvete\/","title":{"rendered":"Rug og rughvete"},"content":{"rendered":"\n

Rug er historisk sett blant de nyere kornsortene til \u00e5 bli dyrket i Norge. Rug kom til Norge for 1500 \u00e5r siden og var det mest utbredte kornslaget i Norge under middelalderen.
I 1907 var det dyrket rug p\u00e5 360 000 dekar. Da var det en femtedel av det samlede kornarealet. Etter hvert ble rug erstattet av bygg, havre og den \u00f8kende produksjonen og importen av hvete. De siste 60 \u00e5rene har rug v\u00e6rt lite dyrket i Norge.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

I dag blir omtrent to tredjedeler av den norske rugproduksjonen brukt til mat, men resten g\u00e5r til dyrefor. Rug har d\u00e5rligere bakeevne enn hvete siden proteinet ikke danner gluten. Til gjengjeld er rug det mest fiberrike av kornslagene. Fiber binder mye vann og gj\u00f8r det mulig \u00e5 bake br\u00f8d basert p\u00e5 rug. Rent rugbr\u00f8d er tungt, og derfor blir rug mest brukt i kornblandinger.<\/p>\n\n\n\n

Rughvete er en relativt ny kornart som ble skapt gjennom kryssing av hvete og rug sent p\u00e5 1800-tallet. Rughvete kalles ogs\u00e5 triticale, som er en sammensl\u00e5ing av slektsnavnene til hvete (triti<\/strong>cum<\/em>) og rug (secale<\/strong><\/em>). Rughvete har h\u00f8yere avlingspotensiale enn rug og brukes utelukkende til dyref\u00f4r i Norge. Den er mer kravstor til jordsmonnet enn rug, men mindre kravstor enn hveten. Rughvete var lite popul\u00e6r for en del \u00e5r siden, men har n\u00e5 v\u00e6rt stigende i popularitet i flere \u00e5r.<\/p>\n\n\n\n

Rughvete har d\u00e5rlige bakeegenskaper og brukes som nevnt nesten utelukkende til f\u00f4r i Norge. Det betyr ikke at den ikke kan brukes som mat. Rughvete er blant annet godt egnet i frokostblandinger og til pasta.<\/p>\n\n\n\n

Rugmarkedet er dominert av hybridsorter, som har h\u00f8yere avlingsniv\u00e5 enn populasjonssortene. Dyrkingen foreg\u00e5r hovedsakelig i Vestfold og Telemark, Viken og Innlandet. Siden rugen har et dyptg\u00e5ende rotnett og t\u00e5ler t\u00f8rke bedre enn andre kornarter, dyrkes den vanligvis p\u00e5 forholdsvis lett jord.<\/p>\n\n\n\n

Graminor har ikke et eget sortsutviklingsprogram for rug eller rughvete. Vi tester og representer utenlandske sorter.<\/p>\n\n\n\n

Viktige agronomiske egenskaper:<\/strong><\/p>\n\n\n\n