{"id":352,"date":"2021-08-02T14:50:57","date_gmt":"2021-08-02T12:50:57","guid":{"rendered":"https:\/\/graminor.no\/?page_id=352"},"modified":"2022-12-01T11:08:48","modified_gmt":"2022-12-01T10:08:48","slug":"jordbaer","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/graminor.no\/utvikling-av-plantesorter\/baer\/jordbaer\/","title":{"rendered":"Jordb\u00e6r"},"content":{"rendered":"\n

Jordb\u00e6r har eksistert i vill natur i hvert fall siden romertiden. Jordb\u00e6rene vi kjenner fra kommersiell dyrking i dag stammer fra den strukturerte kryssingen av europeiske og amerikanske jordb\u00e6r som startet p\u00e5 1800-tallet. <\/p>\n\n\n\n

Smaken av sommer<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Jordb\u00e6rsesongen starter n\u00e5r temperaturen begynner \u00e5 stige og varer ut sommeren. Jordb\u00e6r brukes mye i is-, saft- og syltet\u00f8yproduksjon, men mange forbinder nok smaken mest med \u00e5 spise ferske b\u00e6r om sommeren. Siden mesteparten av jordb\u00e6rene som blir omsatt i Norge blir solgt ferskt i dagligvarebutikker er det et viktig m\u00e5l at de norske sortene t\u00e5ler h\u00e5ndteringen hele veien fra \u00e5keren til butikkhyllen.<\/p>\n\n\n\n

L\u00e6r mer om Graminors jordb\u00e6rsorter i v\u00e5r sortsvelger<\/a><\/strong><\/p>\n\n\n\n

Sortsutviklingsm\u00e5l<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Graminor er ansvarlig for utvikling av nye jordb\u00e6rsorter som er tilpasset det norske klimaet og markedet. B\u00e6rsortsutviklingen foreg\u00e5r hos Nj\u00f8s frukt- og b\u00e6rsenter<\/a> i Leikanger.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Nj\u00f8s frukt- og b\u00e6rsenter<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n


M\u00e5let v\u00e5rt er \u00e5 skaffe sorter med stor avling, god smak, vinterherdighet, tidlig modning og som t\u00e5ler frakten fra det st\u00e5r p\u00e5 jordet til det er plassert p\u00e5 butikkhyllen. Det er ogs\u00e5 viktig at sortene er sterke mot sopp, sykdom og t\u00e5ler insekter. Dyrkerne kan bruke mindre kjemiske spr\u00f8ytemidler hvis nye sorter t\u00e5ler skadegj\u00f8rere bedre enn sortene som kom f\u00f8r.<\/p>\n\n\n\n

De viktigste egenskapene n\u00e5r vi utvikler nye jordb\u00e6rsorter er:<\/strong><\/p>\n\n\n\n

    \n
  • Avling<\/li>\n\n\n\n
  • Smak<\/li>\n\n\n\n
  • Tidlighet<\/li>\n\n\n\n
  • Vinterherdighet<\/li>\n\n\n\n
  • Holdbarhet<\/li>\n\n\n\n
  • Resistens mot skadegj\u00f8rere<\/li>\n\n\n\n
  • T\u00e5ler fysisk h\u00e5ndtering<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n

    \u00c5 krysse en ny sort<\/strong><\/p>\n\n\n\n

    Kryssingsarbeidet bygger p\u00e5 systematiske registreringer fra tidligere kryssinger og m\u00e5ling av avkommene sine resultater og egenskaper. Jordb\u00e6r krysses med m\u00e5let om \u00e5 skape sorter som har god smak, god avling, passende fasthet og sterk sykdomsresistens.<\/p>\n\n\n

    \n
    \"\"
    Pollinering av kryssingsplante<\/figcaption><\/figure><\/div>\n\n\n

    Mark\u00f8rassistert seleksjon (MAS) har blitt en del av europeisk og norsk sortsutvikling. Den molekyl\u00e6rbiologiske metoden g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 finne genene som gir en sort sterk motstandskraft mot for eksempel en sykdom. Hvis man finner disse genene, og genetiske mark\u00f8rer for dem, s\u00e5 kan de minst motstandsdyktige sortene velges bort p\u00e5 et tidlig stadium. I stedet for flere \u00e5r ute i felt, kan en finne ut om en sort er sterk eller svak mot en skadegj\u00f8rer ved hjelp av bladpr\u00f8ver.<\/p>\n\n\n\n

    \n
    \"\"<\/figure>\n\n\n\n
    \"\"<\/figure>\n\n\n\n
    \"\"<\/figure>\n
    Mye av det moderne sortsutviklingsarbeidet foreg\u00e5r p\u00e5 laboratoriet<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

    Jordb\u00e6rkryssingene blir gjort i en avdeling av veksthuset v\u00e5rt som kan isoleres fra de andre avdelingene slik at vi unng\u00e5r u\u00f8nsket innblanding. Der blir kryssingsplantene f\u00f8rst kortdagbehandlet og senere f\u00e5r de lang dag med mer lys som f\u00e5r dem til \u00e5 g\u00e5 i blomst.<\/p>\n\n\n\n

    Etter at plantene blomstrer blir pollen h\u00f8stet fra dem og samlet p\u00e5 glass. Pollenb\u00e6rerne p\u00e5 morplanten blir fjernet og pollineringen med \u00f8nsket far blir gjennomf\u00f8rt. Pollinerte blomster blir dekket til for \u00e5 unng\u00e5 fremmedpollinering.<\/p>\n\n\n

    \n
    \"\"
    Veksthuset best\u00e5r av flere avdelinger som kan isoleres fra de andre<\/figcaption><\/figure><\/div>\n\n\n

    Fr\u00f8ene sitter p\u00e5 utsiden av jordb\u00e6rene. For \u00e5 h\u00f8ste fr\u00f8ene skj\u00e6rer vi av skinnet p\u00e5 p\u00e5 b\u00e6ret og ligger det til t\u00f8rk f\u00f8r h\u00f8sting. Fr\u00f8ene blir lagt i et syrebad for \u00e5 lette spiringen. Det blir s\u00e5dd omtrent 3000 fr\u00f8 hvert \u00e5r og hvert eneste fr\u00f8 er en potensiell ny sort.<\/p>\n\n\n\n

    Jordb\u00e6rplanter setter utl\u00f8pere som er genetisk lik morplanten, og oppformering skjer via disse sm\u00e5plantene. Det vil si at jordb\u00e6r kan reproduseres b\u00e5de med vegetativ formering \u2013 for \u00e5 f\u00e5 en identisk plante, og med fr\u00f8formering \u2013 for \u00e5 f\u00e5 en ny og genetisk unik plante.<\/p>\n\n\n\n

    I dag plantes 6 jordb\u00e6rplanter av mor og 6 jordb\u00e6rplanter av far etter hverandre.  Deretter plantes 30 avkom.  Det gir oss en god oversikt over hvilke egenskaper som kommer fra mor og hvilke fra far og om kryssingen er en god eller d\u00e5rlig kombinasjon. <\/p>\n\n\n\n

    \n
    \"\"<\/figure>\n\n\n\n
    \"\"<\/figure>\n<\/figure>\n\n\n\n

    Det \u00e5 registrere hvor sterke sortene er mot ulike skadegj\u00f8rere, er en viktig del av feltarbeidet.  Hvordan sitter b\u00e6rene p\u00e5 planta?  Er de raske \u00e5 plukke eller sitter de gjemt?<\/p>\n\n\n\n

    Etter b\u00e6rene har blitt plukket registreres avling, b\u00e6rst\u00f8rrelse, fasthet, farge, gjennomfargning og kanskje viktigst av alt for den som kj\u00f8per b\u00e6ret i butikken, smak.<\/p>\n\n\n

    \n
    \"\"
    Graminors jordb\u00e6rforedler Muath Alsheikh registrerer farge og smak p\u00e5 nye b\u00e6r<\/figcaption><\/figure><\/div>\n\n\n

    Hos Graminor jobber vi alltid med \u00e5 \u00f8ke resistens mot skadegj\u00f8rere innen alle artene vi utvikler nye sorter av. Innen jordb\u00e6r er det for eksempel viktig at plantene har sterk resistens mot meldugg og gr\u00e5skimmel siden det er sykdommer som ofte p\u00e5f\u00f8rer jordb\u00e6rprodusentene store tap.<\/p>\n\n\n\n

    Vil du vite mer om jordb\u00e6rsortsutvikling? Se v\u00e5r video om norsk jordb\u00e6rsortsutvikling<\/strong><\/p>\n\n\n\n

    \n