{"id":217,"date":"2021-07-05T08:44:51","date_gmt":"2021-07-05T06:44:51","guid":{"rendered":"https:\/\/graminor.no\/?page_id=217"},"modified":"2023-08-28T13:48:39","modified_gmt":"2023-08-28T11:48:39","slug":"byggsortsutvikling","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/graminor.no\/utvikling-av-plantesorter\/korn\/byggsortsutvikling\/","title":{"rendered":"Bygg"},"content":{"rendered":"\n

Bygg er verdens fjerde st\u00f8rste kornart og har i alle \u00e5r v\u00e6rt den st\u00f8rste kornarten i Norge. Den dyrkes p\u00e5 omtrent 45% av det norske kornarealet. Nesten alt av bygg som blir dyrket i Norge blir brukt i kraftf\u00f4rproduksjon.<\/p>\n\n\n\n

\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n
seksrads- og toradsbygg<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Byggarten er lett \u00e5 kjenne igjen p\u00e5 de lange snerpene som stikker ut fra hvert korn. Fr\u00f8ene er spiselige og brukes som mat for mennesker, f\u00f4r for dyr og malt til \u00f8l og spritproduksjon. Arten deles inn i de to underartene seksradsbygg og toradsbygg.<\/p>\n\n\n\n

Toradsbygg har et stort og to sterile fr\u00f8 i hvert sm\u00e5aks. Seksradsbygg har tre mindre fr\u00f8 i hvert sm\u00e5aks. Toradsbygg er vanligvis senere enn seksradsbygg, men er mer hardf\u00f8r og holder som regel h\u00f8yere avlingspotensiale. Navnene kommer fra plasseringen av fr\u00f8ene p\u00e5 akset. Toradsbygg har to rader med byggfr\u00f8 ved siden av hverandre, mens seksradsbygg har seks rader med fr\u00f8 rundt akset.<\/p>\n\n\n\n

Graminors byggsortsutvikling og sortsrepresentasjon<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Frem til 2013 konsentrerte Graminor seg kun om \u00e5 utvikle nye sorter seksradsbygg. I 2013 startet vi arbeidet med utvikling av nye sorter toradsbygg. Vi h\u00e5per \u00e5 kunne gj\u00f8re den f\u00f8rste sorten fra Graminors toradsbygg-program tilgjengelig for den norske bonden i l\u00f8pet av de neste \u00e5rene. I 2020 bestod byggmarkedet av 55% seksradsbygg. 96% av seksradsbygget som dyrkes i Norge i 2020 var sorter fra Graminor.<\/p>\n\n\n

\n
\"\"
Fors\u00f8ksfelt med sorten R\u00f8dhette<\/figcaption><\/figure><\/div>\n\n\n

Tradisjonelt baserer sortsutviklingsprogrammet seg p\u00e5 pedigreemetoden med linjevalg. Vi velger ut linjer med \u00f8nskede egenskaper og krysser dem for \u00e5 skape variasjon. Gjennom flere generasjoner velger vi ut linjene med \u00f8nskede egenskaper mens vi forkaster linjer som viser u\u00f8nskede eller for svake egenskaper. Vi observerer agronomiske egenskaper og avling i feltfors\u00f8k og vi tester og unders\u00f8ker kornkvalitet i laboratoriene. Lagt sammen lar m\u00e5lingene oss velge ut de beste linjene som kan bli fremtidige norske byggsorter med bedre avling, rett tidlighet, gode str\u00e5egenskaper og sterkere sykdomsresistens enn byggsortene som kom f\u00f8r.<\/p>\n\n\n\n

I tillegg til den tradisjonelle pedigreemetoden gj\u00f8r vi bruk av mange nyere teknologiske metoder for \u00e5 skape enda bedre sorter i fremtiden og \u00e5 gj\u00f8re sortsutviklingsprosessen mer effektiv. Blant annet bruker vi Mark\u00f8r-assistert seleksjon, som blir forkortet til MAS. Det er en molekyl\u00e6rbiologisk metode som bygger p\u00e5 genotyping, alts\u00e5 kartlegging av gener.<\/p>\n\n\n\n

MAS brukes for \u00e5 ta mer effektive valg om hvilke linjer som skal videre i utviklings- og utvalgsprosessen. Metoden g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 finne genene som viser at en sort for eksempel er sterk mot en spesifikk sykdom. Hvis man finner disse genene, som kalles for mark\u00f8rer, s\u00e5 kan de minst motstandsdyktige sortene velges bort p\u00e5 et tidlig stadium. Tidligere m\u00e5tte man la alle sortene st\u00e5 ute i felt over flere sesonger og h\u00e5pe p\u00e5 sykdomsspredning for \u00e5 se hvilke som er sterke og hvilke som er svake, n\u00e5 kan vi gj\u00f8re mye av den jobben med en test.<\/p>\n\n\n\n

I tillegg til egen sortsutvikling tester og representerer Graminor ogs\u00e5 utenlandske byggsorter i Norge. Vi gj\u00f8r de beste sortene for det norske klimaet tilgjengelig for den norske bonden.<\/p>\n\n\n\n

Hovedm\u00e5l for nye norske byggsorter:<\/strong><\/p>\n\n\n\n