Egenskaper<\/strong><\/p>\n\n\n\n Sortsutviklingen av engvekster fokuserer p\u00e5 flere viktige egenskaper:<\/strong><\/p>\n\n\n\n Prioriteringene varierer mellom ulike arter. Avling er viktig for alle arter, mens timotei har ekstra fokus p\u00e5 f\u00f4rkvalitet. Frosttoleranse og motstand mot kl\u00f8verr\u00e5te er viktige egenskaper for r\u00f8dkl\u00f8ver. M\u00e5let for engelsk raigras er \u00e5 forbedre vinterherdigheten og utvide bruksomr\u00e5det i Norge. Fr\u00f8settingsevne er spesielt viktig for tetraploid r\u00f8dkl\u00f8ver og hvitkl\u00f8ver.<\/p>\n\n\n\n Utviklingsmetoder<\/strong><\/p>\n\n\n\n Graminors sortsutvikling av engvekster er i stor grad basert p\u00e5 avkomstpr\u00f8ving. Utvalgte foreldre krysses, og avkommet testes for \u00e5 identifisere de beste egenskapene. Disse utvalgte avkom danner grunnlaget for nye og forbedrede sorter. Hvert \u00e5r gjennomf\u00f8rer vi omtrent 400 kryssinger fordelt p\u00e5 3 til 4 arter. Pollinering av gressarter skjer gjennom vind, mens humler brukes til pollinering av belgvekster som r\u00f8d- og hvitkl\u00f8ver.<\/p>\n\n\n\n Sortsutvikling er en langsiktig prosess som tar mellom 10 og 15 \u00e5r for de fleste arter. Engvekster tar enda lengre tid. Det kan ta opptil 27 \u00e5r fra den f\u00f8rste kryssingen til en ny engvekstsort er tilgjengelig p\u00e5 markedet.<\/p>\n\n\n\n Siden engvekster er fler\u00e5rige vekster, tar det mange \u00e5r \u00e5 teste dem ute i felt. Vi gjennomf\u00f8rer to runder med testing, utvelgelse og oppformering av fr\u00f8 som totalt tar 20 \u00e5r. Etter denne perioden har vi et knippe potensielle nye sorter som sendes til offisiell sortstesting. Hvert \u00e5r sender vi potensielle nye sorter til offisiell testing.<\/p>\n\n\n\n I tillegg til tradisjonelle sortsutviklingsmetoder benytter Graminor ogs\u00e5 nye teknologiske metoder. Et eksempel er prosjektet NexTim, der vi samarbeider med NMBU og Norsk Regnesentral. M\u00e5let med dette prosjektet er \u00e5 utvikle nye og bedre timoteisorter for ulike deler av Norge ved bruk av Big Data-metoder.<\/p>\n\n\n\n Utenom testing p\u00e5 Bj\u00f8rke fors\u00f8ksg\u00e5rd ved Hamar, blir sortsmaterialet testet i varierende grad p\u00e5 NIBIOs enheter: NIBIO Nord Holt i Troms\u00f8 og p\u00e5 NIBIO Vest Fureneset i Askvoll kommune og av NLR p\u00e5 L\u00f8ken g\u00e5rd i Valdres.<\/p>\n\n\n\n De viktigste engvekstartene<\/strong><\/p>\n\n\n\n Timotei<\/strong><\/p>\n\n\n\n Timotei er den mest betydningsfulle og dyrkede arten blant engvekstene. Den gir h\u00f8y avling av god kvalitet med tiltalende smak. Timotei brukes prim\u00e6rt til sl\u00e5tt. En utfordring ved dyrking av timotei er varigheten ved intensiv drift. Cirka 30% av timoteisortene som s\u00e5s i Norge, er fra Graminor.<\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n Raigras<\/strong><\/p>\n\n\n\n Engelsk raigras gir h\u00f8y avling av god kvalitet, men er mindre vinterhard enn timotei og engsvingel. Raigras t\u00e5ler hyppig sl\u00e5tt bedre enn timotei. Diploide varianter egner seg for beite, mens tetraploide varianter er egnet for sl\u00e5tt.<\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n Engsvingel<\/strong><\/p>\n\n\n\n Engsvingel t\u00e5ler intensiv drift og beiting bedre enn timotei. I tillegg er engsvingel mer t\u00f8rketolerant og har bedre evne til gjenvekst sammenlignet med timotei. Kvaliteten og smakeligheten er noe d\u00e5rligere enn hos timotei. Det finnes varianter av engsvingel tilpasset b\u00e5de s\u00f8rlige og nordlige omr\u00e5der. Nesten all engsvingel som s\u00e5s i Norge, er sorter fra Graminor.<\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n R\u00f8dkl\u00f8ver<\/strong><\/p>\n\n\n\n R\u00f8dkl\u00f8ver er den viktigste engbelgveksten i Norge og egner seg best til kortvarige enger for sl\u00e5tt. R\u00f8dkl\u00f8ver har dyp p\u00e5lerot som gj\u00f8r den t\u00f8rkesterk. P\u00e5 grunn av sin evne til \u00e5 binde nitrogen fra luften, er r\u00f8dkl\u00f8ver spesielt viktig innen \u00f8kologisk landbruk. R\u00f8dkl\u00f8ver gir h\u00f8y avling av god kvalitet med h\u00f8yt proteininnhold og h\u00f8yt f\u00f4ropptak. Det finnes diploide og tetraploide varianter og sorter tilpasset b\u00e5de s\u00f8rlige og nordlige omr\u00e5der. Nesten all r\u00f8dkl\u00f8ver dyrket i Norge stammer fra Graminors sorter. Gandalf er for tiden den st\u00f8rste diploide sorten.<\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n Hvitkl\u00f8ver<\/strong><\/p>\n\n\n\n Hvitkl\u00f8ver er egnet for beiting, intensive h\u00f8stesystemer og langvarige enger. I likhet med r\u00f8dkl\u00f8ver har hvitkl\u00f8ver evne til \u00e5 binde nitrogen fra lufta. Hvitkl\u00f8ver har derimot mye grunnere rotsystem enn r\u00f8dkl\u00f8ver, noe som gj\u00f8r arten t\u00f8rkesvak. Hvitkl\u00f8ver har god kvalitet med h\u00f8yt protein- og mineralinnhold. St\u00f8rste utfordringen n\u00e5r det gjelder hvitkl\u00f8ver er fr\u00f8produksjon. Litago er den st\u00f8rste sorten i dag.<\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n <\/p>\n\n\n\n\n
![\"\"](\"https:\/\/graminor.no\/wp-content\/uploads\/2021\/07\/pollinatorkryssing-kvitklover-1-684x1024.jpg\")
<\/figure>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/graminor.no\/wp-content\/uploads\/2021\/07\/Nettinghus-total-1-1024x684.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/graminor.no\/wp-content\/uploads\/2021\/07\/Vindkryssing-total-3-1024x684.jpg\")
<\/figure>\n<\/figure>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/graminor.no\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Timotei-2-1024x683.jpg\")
<\/figure>\n<\/div>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/graminor.no\/wp-content\/uploads\/2021\/07\/Figgjo-2-1024x684.jpg\")
<\/figure>\n<\/div>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/graminor.no\/wp-content\/uploads\/2021\/07\/Vidvin-1-1024x683.png\")
<\/figure>\n<\/div>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/graminor.no\/wp-content\/uploads\/2021\/07\/LoRk0503-1-1024x683.jpg\")
<\/figure>\n<\/div>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/graminor.no\/wp-content\/uploads\/2021\/07\/Lilja-1-1024x683.jpg\")
<\/figure>\n<\/div>\n\n\n\n