Havre

Havre er den tredje viktigste av Norges kornarter og dyrkes på rundt en fjerdedel av kornarealet. Havre brukes først og fremst i fôr, men andelen som brukes i mat øker. Havre har mange viktige ernærings og helseegenskaper som gjør kornarten godt egnet til mat. Det brukes mye i frokostblandinger, grøt og i brødmel, men også i veganske substitutter for produkter fra dyr slik som i havremelk og havreis.

Havren sås om våren og er godt egnet til det norske klimaet siden den trives i kjølig temperatur og ikke trenger topp jordkvalitet. Havre har en viktig plass i det norske vekstskiftet siden den har få sykdommer til felles med de andre kornartene og mange mener derfor at havre er den beste forgrøden.

Målene med Graminors sortsutviklingsprogram og representasjon av plantemateriale av havresorter, er å fremskaffe sorter som har gode dyrkningsegenskaper og egnede kvalitetsegenskaper til forskjellige formål. I 2020 bestod 80% av det norske havremarkedet av sorter fra Graminor. Norske havresorter er også populære i Finland. Det står havresorter fra Graminor på 12% av det totale finske dyrkede arealet.

Lær mer om Graminors havresorter i vår sortsvelger

De viktigste dyrkningsegenskapene er:

• Tidlig modning.
• Stabilt høyt avlingsnivå.
• God stråstyrke og stråkvalitet.
• God resistens mot sykdommer og skadegjørere, spesielt mjøldogg, Fusarium og havrebrunflekk.
• God spireevne.

De viktigste kvalitetsegenskapene er:

• Høy fôrverdi, herunder tilpasset fettinnhold.
• Høy ernærings- og helsemessig verdi for mennesker, bl.a. høyt innhold av kostfiberen betaglukaner, som har vist seg å ha positiv effekt på kolesterol og innhold av blodsukker.
• Kornstørrelse og tyngde (hektolitervekt).
• Lavt skallinnhold.
• Høy kjerneavling.
• God hygienisk kvalitet med lave verdier av soppgifter og mugg.

Tradisjon og høyteknologi i harmoni

Tradisjonelt baserer sortsutviklingsprogrammet seg på pedigreemetoden med linjevalg. Vi velger ut linjer med ønskede egenskaper og krysser dem for å skape variasjon. Gjennom flere generasjoner velger vi ut linjene med ønskede egenskaper mens vi forkaster linjer som viser uønskede eller for svake egenskaper. Vi observerer agronomiske egenskaper og avling i feltforsøk og vi tester og undersøker kornkvalitet i laboratoriene. Lagt sammen lar målingene oss velge ut de beste linjene som kan bli fremtidige norske havresorter med bedre avling, rett tidlighet, gode stråegenskaper og sterkere sykdomsresistens enn havresortene som kom før.

I tillegg til den tradisjonelle pedigreemetoden gjør vi bruk av mange nyere teknologiske metoder for å skape enda bedre sorter i fremtiden og å gjøre sortsutviklingsprosessen mer effektiv. Blant annet bruker vi Markør-assistert seleksjon, som blir forkortet til MAS. Det er en molekylærbiologisk metode som bygger på genotyping, altså kartlegging av gener.

MAS brukes for å ta mer effektive valg om hvilke linjer som skal videre i utviklings- og utvalgsprosessen. Metoden går ut på å finne genene som viser at en sort for eksempel er sterk mot en spesifikk sykdom. Hvis man finner disse genene, som kalles for markører, så kan de minst motstandsdyktige sortene velges bort på et tidlig stadium. Tidligere måtte man la alle sortene stå ute i felt over flere sesonger og håpe på sykdomsspredning for å se hvilke som er sterke og hvilke som er svake, nå kan vi gjøre mye av den jobben med en test.

Vil du vite mer om kornsortsutvikling? Se vår video om sortsutvikling av korn.

Møt havreteamet