Jordbær

Jordbær har eksistert i vill natur i hvert fall siden romertiden. Jordbærene vi kjenner fra kommersiell dyrking i dag stammer fra den strukturerte kryssingen av europeiske og amerikanske jordbær som startet på 1800-tallet.

Smaken av sommer

Jordbærsesongen starter når temperaturen begynner å stige og varer ut sommeren. Jordbær brukes mye i is-, saft- og syltetøyproduksjon, men mange forbinder nok smaken mest med å spise ferske bær om sommeren. Siden mesteparten av jordbærene som blir omsatt i Norge blir solgt ferskt i dagligvarebutikker er det et viktig mål at de norske sortene tåler håndteringen hele veien fra åkeren til butikkhyllen.

Lær mer om Graminors jordbærsorter i vår sortsvelger

Sortsutviklingsmål

Graminor er ansvarlig for utvikling av nye jordbærsorter som er tilpasset det norske klimaet og markedet. Bærsortsutviklingen foregår hos Njøs frukt- og bærsenter i Leikanger.

Njøs frukt- og bærsenter


Målet vårt er å skaffe sorter med stor avling, god smak, vinterherdighet, tidlig modning og som tåler frakten fra det står på jordet til det er plassert på butikkhyllen. Det er også viktig at sortene er sterke mot sopp, sykdom og tåler insekter. Dyrkerne kan bruke mindre kjemiske sprøytemidler hvis nye sorter tåler skadegjørere bedre enn sortene som kom før.

De viktigste egenskapene når vi utvikler nye jordbærsorter er:

  • Avling
  • Smak
  • Tidlighet
  • Vinterherdighet
  • Holdbarhet
  • Resistens mot skadegjørere
  • Tåler fysisk håndtering

Å krysse en ny sort

Kryssingsarbeidet bygger på systematiske registreringer fra tidligere kryssinger og måling av avkommene sine resultater og egenskaper. Jordbær krysses med målet om å skape sorter som har god smak, god avling, passende fasthet og sterk sykdomsresistens.

Pollinering av kryssingsplante

Markørassistert seleksjon (MAS) har blitt en del av europeisk og norsk sortsutvikling. Den molekylærbiologiske metoden går ut på å finne genene som gir en sort sterk motstandskraft mot for eksempel en sykdom. Hvis man finner disse genene, og genetiske markører for dem, så kan de minst motstandsdyktige sortene velges bort på et tidlig stadium. I stedet for flere år ute i felt, kan en finne ut om en sort er sterk eller svak mot en skadegjører ved hjelp av bladprøver.

Jordbærkryssingene blir gjort i en avdeling av veksthuset vårt som kan isoleres fra de andre avdelingene slik at vi unngår uønsket innblanding. Der blir kryssingsplantene først kortdagbehandlet og senere får de lang dag med mer lys som får dem til å gå i blomst.

Etter at plantene blomstrer blir pollen høstet fra dem og samlet på glass. Pollenbærerne på morplanten blir fjernet og pollineringen med ønsket far blir gjennomført. Pollinerte blomster blir dekket til for å unngå fremmedpollinering.

Veksthuset består av flere avdelinger som kan isoleres fra de andre

Frøene sitter på utsiden av jordbærene. For å høste frøene skjærer vi av skinnet på på bæret og ligger det til tørk før høsting. Frøene blir lagt i et syrebad for å lette spiringen. Det blir sådd omtrent 3000 frø hvert år og hvert eneste frø er en potensiell ny sort.

Jordbærplanter setter utløpere som er genetisk lik morplanten, og oppformering skjer via disse småplantene. Det vil si at jordbær kan reproduseres både med vegetativ formering – for å få en identisk plante, og med frøformering – for å få en ny og genetisk unik plante.

I dag plantes 6 jordbærplanter av mor og 6 jordbærplanter av far etter hverandre.  Deretter plantes 30 avkom.  Det gir oss en god oversikt over hvilke egenskaper som kommer fra mor og hvilke fra far og om kryssingen er en god eller dårlig kombinasjon. 

Det å registrere hvor sterke sortene er mot ulike skadegjørere, er en viktig del av feltarbeidet.  Hvordan sitter bærene på planta?  Er de raske å plukke eller sitter de gjemt?

Etter bærene har blitt plukket registreres avling, bærstørrelse, fasthet, farge, gjennomfargning og kanskje viktigst av alt for den som kjøper bæret i butikken, smak.

Graminors jordbærforedler Muath Alsheikh registrerer farge og smak på nye bær

Hos Graminor jobber vi alltid med å øke resistens mot skadegjørere innen alle artene vi utvikler nye sorter av. Innen jordbær er det for eksempel viktig at plantene har sterk resistens mot meldugg og gråskimmel siden det er sykdommer som ofte påfører jordbærprodusentene store tap.

Vil du vite mer om jordbærsortsutvikling? Se vår video om norsk jordbærsortsutvikling

Møt jorbærteamet