Meny
Søk
Sortsutvikling for bærekraftig potet
Visste du at potet er verdens tredje viktigste matplante? Det er bare hvete og ris som dyrkes i større mengder enn potet. I Graminor jobber vi blant annet med å utvikle nye potetsorter tilpasset norske og nordiske vekstforhold. Smartere sortsutvikling gir bærekraftig potetproduksjon, men hvorfor trenger vi nye potetsorter?
Les mer om vår sortsutvikling av potet her
Ofte har vi potet, ris eller pasta på middagstallerkenen sammen med en form for kjøtt, fisk eller vegetarisk. Fremtidens potetsorter må være tilpasset forventede klimaendringer, forbrukerpreferanser og miljøkrav. Det gjelder blant annet redusert bruk av plantevernmidler, lavere utslipp av klimagasser og økt CO2-binding i jord og planter. Poteten er et bærekraftig produkt og en solid vinner i forhold til pasta og ris for miljøet og for deg. I denne artikkelen presenterer vi fem grunner til hvorfor vi burde spise mer potet i Norge og hvordan vi i Graminor jobber med utvikling av nye potetsorter for norsk og nordisk klima.
(1) Matjord
Vi blir stadig flere mennesker på jorden. Sult er urettferdig, og det skaper uroligheter i verden. Det som er bra er at vi produserer egentlig nok mat på jorden, men maten er bare veldig dårlig fordelt. FN sitt bærekraftsmål nummer to; å utrydde sult, som vi i Graminor jobber spesifikt med, må løses med mer lokal matproduksjon. Maten må produseres mer bærekraftig og ressursene våre i jordbruk, skog og fiske må utnyttes på en bedre måte. Sist, men ikke minst må vi bli flinkere til å ikke kaste mat.
Det tar 1000 år å danne godt matjordgrunnlag. I Norge er bare 3 % av arealet, matjord. Og bare 1 % kan brukes til å dyrke matkorn. Vi har mulighet til å dyrke opp mer matjord, men hvis vi dyrker opp maksimalt kan vi få 7 % med matjord og det meste egner seg best til grasproduksjon. Når vi har begrensede muligheter til å dyrke egen mat i Norge, så må vi dyrke smart. Poteter, korn og grønnsaker der vi kan, og gras til beitedyr som gir oss melk og kjøtt der arealet er egnet for det. Sammenliknet med hvete og pasta krever poteten mye mindre areal for å produsere samme mengde.
Hva kan vi gjøre?
Potet kan dyrkes i hele Norge, altså lokal matproduksjon og det skaper bedre matsikkerhet basert på norske ressurser. Potet gir større avling per kvadratmeter som gir god utnyttelse av matjordressursene våre. For oss i Graminor er det viktig å drive med smartere sortsutvikling og utvikle sorter som gir gode avlinger. Med smartere sortsutvikling menes å krysse sorter som gir god avling, god ernæring og lite svinn, og på den måten få en potensiell ny potetsort som gir enda mer mat per areal.
(2) Tilgang på ferskvann
Det finnes nok ferskvann i verden, men alle har ikke nok. Det blir stadig flere folk i verden, og sammen med klimaendringer resulterer det i at det blir vannmangel flere steder i verden. FN sitt bærekraftsmål nummer seks forplikter verdens land til å sikre at alle har tilgang til rent drikkevann innen 2030.
Kina er verdens største produsent av både potet og ris. I 2015 implementerte Kina en politikk hvor de prøver å styre mot økt bruk av potet og minske produksjon av ris. Potet krever mye mindre vann i produksjon sammenliknet med hvete, ris og mais.
Hva kan vi gjøre?
Ved å velge potet fremfor ris og pasta kan vi være med på å bidra til en mer rettferdig fordeling av ferskvann i verden. Det beste er å spise norske lokalproduserte poteter. Da bruker vi bare egne vannressurser.
I Graminor sin sortsutvikling må vi fokusere på velge sorter som har et godt rotsystem slik at de bedre kan tåle en tørkeperiode. Ved å krysse sorter som er mer robuste kan vi få potensielle nye potetsorter som krever enda mindre vann for å produsere samme mengde mat.
(3) Klimagasser
Norge har som mål å redusere utslippet av klimagasser med 50 til 55 prosent innen 2030. Målet er å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader. Transport av mat, og at vi kaster mye mat, fører til økt utslipp av klimagasser. Potetproduksjon krever mindre utslipp av klimagasser sammenliknet med ris og hvete.
Hva kan vi gjøre?
Ved å velge norske poteter fremfor pasta og ris, kan vi være med på å redusere utslipp av klimagasser. Potet dyrkes i hele landet vårt og er på den måten kortreist mat. Hvis man også passer på å bruke opp rester i stedet for å kaste dem gir dette ekstra besparelser i klimaregnskapet.
Gjennom smartere sortsutvikling kan vi i Graminor kan utvikle sorter som ikke blir gråfarget etter koking. Ved å utvikle nye potetsorter som også ser pene ut dagen etter de er kokt vil det forhåpentligvis føre til at flere bruker opp restene i stedet for å kaste dem.
(4) Energi
I noen land blir befolkningen bare tykkere og tykkere. Da er det lurt å spise mat som inneholder mindre energi. I andre land er det viktig at befolkningen får i seg næringsrik mat. Potet inneholder ca. 80 % vann og 20 % tørrstoff. Tørrstoffet består av stivelse (60-80 %), fiber, protein, vitaminer og mineraler. Det er mindre kalorier i potet sammenliknet med samme mengde av ris og pasta.
Hva kan vi gjøre?
Ved å velge potet fremfor ris og pasta, kan vi redusere inntak av kalorier. Vi får også i oss fiber som er bra for fordøyelsen. I tillegg får vi en bedre og lengre metthetsfølelse.
Vi i Graminor kan krysse sorter som har bedre ernæringsmessig sammensetning, god matkvalitet og lavt tørrstoff. På den måten kan man få en potensiell ny sort som metter godt uten at vi får i oss for mye kalorier.
(5) Gjødsel
Gjødsel er en nødvendig ressurs for å få gode avlinger, men er også et mulig miljøproblem for både luft og vann. To av de viktigste næringsstoffene for planter kan tilføres gjennom gjødsel, nemlig nitrogen og fosfor. Disse stoffene finnes naturlig i et kretsløp mellom jord, luft, planter og dyr. Underveis i dette kretsløpet er det mange mulige lekkasjer som kan føre til miljøproblemer.
Det siste tiåret har forskere spådd at reservene av fosfor er i ferd med å gå tomme. Dette gjør at vi må bruke fosforet smartere. Et godt eksempel på dette er HIAS sitt renseanlegg utenfor Hamar som er en pioner når det gjelder gjenbruk av fosfor fra avløp. Renseanlegget fanger opp fosfor i kloakken ved hjelp av bakterier. Dette kan tilføres på åkeren med det samme utstyret som brukes til å spre kunstgjødsel. Smart, eller hva?
Potet krever mindre tilførsel av næringsstoffene nitrogen og fosfor, enn ris og hvete til pasta for å produsere samme mengde mat.
Hva kan vi gjøre?
Det er store variasjoner i gjødselbehov mellom ulike potetsorter. I Graminor sin utvikling kan man krysse sorter som er mer nøysomme i forhold til tilførte næringsstoffer og på den måten få avkom som krever enda mindre gjødsel. Vi kan også teste sortene i gjødslingsforsøk. Da får vi sammenliknet flere sorter samtidig.
Sortsutvikling er avgjørende
Sortsutvikling i Graminor bidrar til å sikre norsk matproduksjon basert på norske ressurser. Basert på de fem punktene presentert over ser vi at potet er en sikker vinner i forhold til pasta og ris både for miljøet og for deg. Oppsummert kan vi si at ved økt bruk av potet:
- Kan vi dyrke mer mat på tilgjengelig jordareal til en økende befolkning på kloden.
- Kan vi få en mer rettferdig fordeling av ferskvannet på kloden.
- Kan vi være med på å redusere utslipp av klimagasser.
- kan vi bli gode og mette, på norskprodusert potet, uten at vi får i oss for mye kalorier.
- Kan vi bruke mindre gjødselressurser som igjen fører til mindre mulige miljøproblemer.
Dette gjenspeiler viktigheten av Graminor sitt arbeid med sortsutvikling for mer bærekraftig potet slik at vi kan utvikle nye potetsorter som er bedre tilpasset norske og nordiske forhold.
Kilder: