Hvete er den viktigste matkornarten vi dyrker i Norge. Hvetens gode bakeevner gjør den til den viktigste kornarten for matlaging. Høyt proteininnhold med blant annet glutenproteiner gjør at deig hever seg og ikke faller sammen under steking.
Hvete stiller større krav til varme enn de andre kornartene, og dyrkes derfor hovedsakelig i de sørøstlige delene av landet. Vesentlig i Vestfold og Telemark, Viken og sørlige områder av Hedmark i Innlandet.
I Norge dyrkes både vårhvete og høsthvete, der vårhvete står for det største arealet. Arealet på høsthvete varierer ut ifra såforholdene på høsten, samt overvintringen. Hveten deles inn i klasser der klasse 5 har lavest og klasse 1 har høyest kvalitet. Vårhvetene er i klasse 1, 2 og 3, mens høsthvetene er i klasse 4 og 5. 60% av vårhveten som dyrkes i Norge er sorter fra Graminor.
Mathvete blir priset etter kvalitetskrav. Minstekravene er en hektolitervekt på 79, et proteininnhold på 11,5 % og falltall over 200 for å bli klassifisert som mathvete. Hvete som ikke tilfredsstiller kravene til matkvalitet blir brukt til dyrefôr.
Frem til 70-tallet ble så godt som all mathvete i Norge importert. Fra midten av 70-tallet ble det satset på å skaffe Norge hvetesorter som er tilpasset klimaet her, blant annet gjennom sortsutvikling. Siden 1970-tallet har den norske selvforsyningsgraden av mathvete økt fra 0 til rundt 75% i gode år.
Målet med Graminors hvetesortsutviklingsprogrammer er å få fram hvetesorter som har gode dyrknings- og kvalitetsegenskaper. Graminor har eget sortsutviklingsprogram for vårhvete. Innen høsthvete er sortsutviklingen basert på utprøving og representasjon av utenlandske sorter.
Viktige dyrkningsegenskaper:
Viktige kvalitetsegenskaper:
Lær mer om Graminors hvetesorter i vår sortsvelger
Vil du vite mer om kornsortsutvikling? Se vår video om sortsutvikling av korn.