Norsk hvete «svømmedyktig»

Norske og nordiske hvetesorter ser ut til å ha ganske høy vanntoleranse og er relativt godt rustet for å tåle perioder med regn sammenliknet med mange utenlandske sorter. Spesielt sortene Bjarne, Mirakel og Zebra har hittil utmerket seg med god overlevelsesevne i vannmetta jord.

Tekst og foto: Bo Hansen for Bedre Gardsdrift

Tove Sundgren har gått drastisk til verks for å teste vannmetningstoleransen hos norske og utenlandske hvetesorter ved å oversvømme dem. Det viste seg at de norske sortene overlevde drukningsforsøket. – De nordiske hvetesortene er foredlet i hjemlig klima med delvis våte somre og er derfor godt tilpasset våre vekstforhold. Resultatene jeg har så langt bekrefter hvor viktig det er å bedrive kornforedling og sortsprøving under nasjonale forhold, forteller Tove Sundgren. Hun er doktorgradsstipendiat ved Institutt for plantevitenskap, NMBU.

Oversvømt på 3-bladstadiet

Klimaendringene i Norden har ført til økte nedbørsmengder, noe som gjør at vannet kan bli stående i matjordlaget og begrense tilgangen på oksygen for kornplantene. Hvordan takler hvetesortene denne oksygenmangelen, er spørsmålet Tove Sundgren ønsker å få svar på gjennom doktorgradsarbeidet «vannmetningstoleranse hos kornsorter». Vanligvis testes kornsorter ut under gunstige vekstforhold, men denne gangen er de gjort verst tenkelig for plantene. I det bassengliknende forsøksfeltet med djupe vollgraver rundt, ble det pumpet inn vann på tredje bladstadium. Hveteplantene sto i noe som kunne minne om rismarker i tre uker. Et tilsvarende forsøk gjøres også med bygg på NMBU.

Forsøksfeltet med hvete minner mest om en rismark når det oversvømmes med vann på tredje bladstadium. Foto: Tove Sundgren

Spektralbilder fra drone

Tove har brukt mange timer på å observere og registrere stressresponser, blant annet strålengde, antall aks og gulning av bladene i forsøksfeltet. Dette er faktisk det fjerde året på rad at det gjennomføres et slikt drukningsforsøk ved Vollebekk forsøksgård på NMBU. I 2015 ble plantene fotografert ovenfra med et hyperspektralt kamera fra en lift for å registrere stressnivået etter tre dager med overvann. I år er det tatt i bruk en drone for å gjøre fotojobben. -Kamerabildene kan gi svært god informasjon og på mye kortere tid enn hva jeg klarer med mine observasjoner. Sjøl om vi gjennomgående får de samme svarene, kan dronen spare inn mye arbeid, sier den kommende doktoranden. Å utvikle raske, sikre og billige metoder for å karakterisere toleranseegenskaper er viktig hvis en skal prøve å forbedre toleranseevnen innen kornforedlingen.

Kompenserer med kronrøttene

Nå er det ikke bare over jorda at hveteplantenes utvikling studeres. Også røttene analyseres. Tove har en tese om at når frørøttene står i vannmetta jord og ikke får oksygen, er det de høyereliggende kronrøttene som tar over jobben for frørøttene med å skaffe surstoff til plantene. Det er denne evnen til å kompensere for manglende oksygenopptak som kan være noe av forklaringa på at noen sorter har større overlevelsesevne enn andre sorter i nedbørsrike år, tror Tove, som er nøye med å understreke at hun foreløpig ikke har nok belegg for å hevde dette bombastisk.

Kartlegger gener av betydning

Tidligere har over 400 sorter og linjer med hvete, bygg og havre vært testet ut i drukningsforsøket. Av disse har 177 vært hvetelinjer. I år er antall hvetesorter redusert til seksten. Det betyr at det kan inngå større ruter av samme sort i forsøket – nok til også å gi avlingsdata, noe som ikke vært mulig tidligere. Tove har valgt ut årets seksten hvetesorter og linjer utfra helt spesielle kriterier: -Jeg har bevisst tatt med de svakeste og de sterkeste hvetesortene når det gjelder vanntoleranse, slik at det blir lettere å få sikre forskjeller mellom sortene. Flere av de sterkeste sortene er norske. Det kan bety at vi har et våtere klima her oppe enn i andre land, og at vi ubevisst har satset på sorter og linjer som har bedre gener for slike forhold, konkluderer den kommende doktoranden.