Nordisk samarbeid om nye robuste plantesorter

De nordiske landene representerer noen av de nordligste matproduksjonsområdene på jorden. En nøkkel til suksessen i dette særegne området er en lang tradisjon for planteforedling som har levert nye plantesorter som er spesielt tilpasset det nordlige vekstforholdene. Plantesorter som vil tåle nye virus og er resistente mot sykdom er et forventet resultat fra samarbeidet innen sortsutvikling.

Innen planteforedling og plantevitenskap har ansvaret og utviklingen av nye plantesorter i stadig økende grad blitt overtatt av store, multinasjonale kommersielle selskaper. Markeder og områder, som det nordiske, blir for små og lite attraktive for store private selskaper. Denne utfordringen førte til at det i 2008 ble tatt initiativ til å styrke det nordiske samarbeidet innen plantesortsutvikling; Public-Private-Partnership for Pre-breeding (PPP). I dag er dette et svært vellykket samarbeidsprosjekt for, og mellom, de nordiske landene. Hensikten med PPP er å sikre utviklingen av plantesorter for de nordiske landene slik at matproduksjonen i norden opprettholdes og utvikles.

Samarbeid og samvirke

Tross i geografiske utfordringer med store avstander, små enheter i landbruket og høyt kostnadsnivå, sammenlignet med de store landbruksområdene, har de nordiske landene utviklet et sterkt og dynamisk landbruk. De nordiske landene har grunnleggende sett en felles filosofi og tenkning om drifting av landbruket. Samarbeid og samvirke er verdsatt.

Vi har åpne samfunn i Norden som utveksler kunnskap og informasjon, og vi deler alle et likhetsideal som er en viktig pilar i det som omtales som den nordiske samfunnsmodellen. Denne felles kulturen gjør at samarbeid er mulig på områder som er konkurranseutsatt; som utvikling og kommersielt salg av plantesorter.

Graminor er aktiv deltaker PPP-prosjektene. Samfunnsoppdraget til Graminor er å utvikle plantesorter for jord- og hagebruket i Norge. Erfaringene fra PPP prosjektene er veldig positive i form av nettverks- og kunnskapsutvikling og konkret gitt oss plantemateriale som vi skal bruke i utvikling av nye plantesorter.  I tillegg er NMBU og NIBIO med fra Norge.

De første prosjektene ble startet i 2012 og var seksårige prosjekter innen; bygg, raigras og eple. I 2020 ble det besluttet å videreføre denne vellykkede samarbeidsformen. Det ble besluttet å finansiere prosjekter innen; hvete, teknologi, eple (forlenget med ett år) og potet.

Utvikler nye kommersielle plantesorter

Helt konkret har Pre-breeding prosjektene ført til etablering av «foreldre» linjer og populasjoner som alle foredlingsbedriftene i de respektive landene kan bruke til å utvikle nye kommersielle sorter. Foredlingsbedrifter, sammen med forsknings og utdanningsinstitusjoner, har samarbeidet om å øke den genetiske basen i de ulike artene som det er jobbet med i prosjektene. Deretter kan foredlingsbedriftene bruke denne genetiske basen til å utvikle nye og bedre sorter. Her har altså konkurrerende virksomheter samarbeidet for å få til et utgangspunkt i form av en bred genetisk base som kan brukes av alle.

I bygg ble det utviklet en «magic poplulation » («multi-parent advanced inter-crossed population” ). Gjennom flere år ble det utført resistens testing og testing av andre agronomiske egenskaper av ulike byggsorter fra foredlingslinjer og genbanker. Disse ble dyrket på ulike lokasjoner i de ulike nordiske landene. De byggsortene som gjorde det best ble da brukt som «foreldre» i kryssinger. Disse kryssingene har en bred genetisk base; en «magic population», som alle aktørene kan bruke som «foreldre» i sin videre utvikling av nye plantesorter. 

Resistens mot sykdommer

I eple er det arbeidet med metodikk for å påvise resistens mot forskjellige sykdommer som frukttrekreft og lagringssykdommer. Disse er sammenlignet med genotypiske data basert på eksisterende og nye observasjoner av sorter som er viktige i Norden. Dette for å danne en basis for å kunne utvikle nye sorter med forbedret klimatilpassing og gode markedsegenskaper. I prosjektet med jordbær er det også utført omfattende genetisk kartlegging av materiale, studier av sykdomsresistens og det er etablert et betydelig plantemateriale med en rekonstruksjon av hagejordbæret som er en kryssing mellom to andre jordbærarter. Dette for å skape ny genetisk variasjon som kan utnyttes. I raigras har de utviklet flere brede populasjoner med utgangspunkt i genbankmateriale og foredlingslinjer. Til sammen er det 43 populasjoner som nå er under testing i 5 land. Disse 43 populasjoner er potensielle nye sorter og de beste blir meldt inn i verdiprøving (2023).

Innhøsting av frø i raigras på Bjørke Forsøksgård. 

Samarbeidet mellom praktisk planteforedling og planteforedlingsforskning innen «pre-breeding», dvs. trinnet når viktige egenskaper blant plantene blir lagt, er et kraftig verktøy for å sikre utviklingen av nordisk jordbruk. En slik utvikling bidrar til en bærekraftig utvikling av bioøkonomien og til å sikre den globale matforsyningen ved å tilpasse avlingene våre til klimaendringene. 

Nordisk Ministerråd er initiativtaker og «eier» av prosjektene, men planteforedlingsbedrifter, universiteter og regjeringene i de nordiske landene er sammen ansvarlige for finansiering og resultater. I EU blir det nordiske PPP samarbeidet vurdert som en modell for utvikling av samarbeid mellom forsknings- og foredlingsinstitusjoner.