Nordisk samarbeid i utviklingen av plantesorter

Kombinasjonen av privat og offentlig innsats i foredlingen har sikret langsiktighet, et høyt kunnskapsnivå og teknologisk fokus som har bidratt til kontinuerlig utvikling av nye plantesorter for dette unike klimatiske området i Norden.

Plantevekst er i stor grad styrt av kombinasjonen lys og temperatur. For planteforedling innebærer det at vi har et sirkumpolart perspektiv. I denne geografiske inndelingen utgjør de nordiske landene en enhet der det finnes bærekraftige landbrukssamfunn med betydelig bidrag til matvaresikkerhet, klima, og samfunnsøkonomi. En av nøkkel faktorene for suksessen bak det nordiske landbruket er planteforedling. Den praktiske jordbrukeren har hatt tilgang til et sortsutvalg som har gjort det mulig å satse på landbruket, med en ressursanvendelse og et samfunnsmessig produkt til felles nytte.

Nordisk Kultur

De nordiske landene har grunnleggende sett en felles filosofi og tenkning om drifting av landbruket. Samarbeid og samvirke er verdsatt, vi har åpne samfunn som utveksler kunnskap og informasjon, og vi deler alle et likhetsideal som er en viktig pilar i det som omtales som den nordiske samfunnsmodellen.

Størrelse

Trass i geografiske utfordringer med store avstander, små enheter i landbruket og høyt kostnadsnivå sammenlignet med de store landbruksområdene har de nordiske landene utviklet et sterkt og dynamisk landbruk. Samarbeid og en fornuftig og fremtidsrettet utnyttelse av ressursbasen er et åpenbart svar. Enkeltlandene, bruksenhetene, samvirkeforetakene, forsknings- og utdanningsinstitusjonene kan hver for seg være små, men samarbeidet har resultert i en unik styrke.

Utvikling og framtid

Innen foredling og plantevitenskap har ansvaret og utviklingen av nye plantesorter i stadig økende grad blitt overtatt av store, multinasjonale selskaper internasjonalt. Utviklingen er en trussel for de nordiske landene sin evne til å bruke og utvikle kunnskapsbasen og teknologiene som kreves for å møte våre nasjonale og regionale behov når det gjelder matsikkerhet, klimatiltak, økonomisk og sosial utvikling.

Med bakgrunn i dette ble de første initiativene tatt for om lag 10 år siden; Public Private Partnership for Pre – breeding (PPP). Dette er i dag et svært vellykket samarbeidsprosjekt for – og mellom – de nordiske landene. Hensikten med PPP er å sikre utviklingen av planter for de nordiske landene slik at disse fremdeles kunne levere etterspurte og sunne produkter, være tilpasset de klimatiske endringene som forventes, samt å utgjøre et positivt bidrag i den nye bioøkonomiske tidsalderen.

Graminor er aktiv deltaker i tre av PPP-prosjektene. Oppsummert er erfaringene positive i form av nettverks- og kunnskapsutvikling, kapasitetsbygging og synergi. I EU blir det nordiske PPP samarbeidet vurdert som en modell for utvikling av samarbeid mellom forsknings- og foredlingsinstitusjoner.

Nordisk Ministerråd er initiativtaker og «eier» av prosjektene, men planteforedlingsbedrifter, universiteter og regjeringene i de nordiske landene er sammen ansvarlige for finansiering og resultater. I 2017 har Norge formannskapet i Nordisk Ministerråd. Det arbeides med en fortsettelse av PPP satsingen etter at den første perioden med prosjekter blir avsluttet ved utgangen av 2017. Vi håper og tror at denne typen samarbeid blir verdsatt, og vi at vi også i den norske formannsskapsperioden ser en satsing på det nordiske plantesamarbeidet.