Markørassistert seleksjon i potetforedlingen

Vi har tatt i bruk markørassistert seleksjon (MAS) på 10 000 planter i potetforedlingen hos Graminor. Markørassistert seleksjon innebærer bruk av DNA-markører i utvelgelsen av planter. I potetforedlingsprogrammet hos Graminor har vi jobbet i flere år med å teste og validere både publiserte og våre egne markører for tørrråte, nematode- og virus-infeksjon

For å sikre sterk resistens må vi imidlertid sørge for å kombinere markører fra flere ulike resistenskilder – slik bygger vi et sterkt forsvar mot patogener.

Når vi bruker MAS, foregår de første stegene av foredlingsprosessen innendørs – i veksthus og på laboratoriet. Vi gjør krysninger basert på ønskede egenskaper hos foreldrene, og når avkommene er store nok, tar vi bladprøver som brukes til analyse av plantenes DNA. På laboratoriet isoleres DNA fra plantene før det gjennomføres en KASP-analyse (Kompetitive Allele Specific PCR). I denne analysen skannes deler av plantenes DNA, og de avkommene som har markørene for sykdomsresistens går videre i foredlingen. På denne måten kan vi tidlig i prosessen selektere bort planter som ikke har markører for resistens mot tørråte, virus og nematoder.

Ved å undersøke avkommene fra en krysning for markører tidlig i foredlingsprosessen, kan vi kvitte oss med flere tusen planter på et tidlig stadium. Dette sparer oss for store ressurser – både areal og personell. MAS er dermed en mer målrettet og effektiv planteforedling. De selekterte plantene som har markørene for resistens går videre til utendørsforsøk, hvor de må valideres gjennom flere sesonger. Dette gjør vi blant annet ved å smitte plantene med ulike sykdommer og observere hvordan de klarer seg.

Når plantene er ute i felt, er det fortsatt behov for tradisjonell foredling og vurdering med «breeders eye». Foredleren må gå i feltet, notere og vurdere om poteten har de ønskede egenskapene. En potet må ha langt flere kvaliteter enn sykdomsresistens for å kunne bli en ny sort. Kvalitet, avling, tidlighet, skallfinish og en rekke andre kvalitetsparametere spiller inn for at en potet skal bli en ny sort.

Når plantesorter er mer resistente mot sykdommer, blir de ikke like svekket av sykdomsangrep. Da er det heller ikke like stort behov for sprøytemidler i produksjonen. Bekjempelsen av tørråte alene står for over 25 % av plantevernmiddelbruken i Norge. Ved å bruke markørassistert seleksjon tidlig i foredlingsprosessen, kan vi sørge for at alle videreførte avkom har en bedre resistens fra starten av. I Graminor har vi jobbet med å utvikle poteter som er robuste mot sykdom over lang tid, særlig med fokus på tørråte.