Høstkorn kan bli viktig for fremtidens selvforsyning

I hveteforedlingsprogrammet til Graminor utvikler og tester vi vårhvetesorter, både egne sorter og utenlandsk materiale. Vi har ikke et eget sortsutviklingsprogram for høstkorn, men Graminor tester sorter og foredlingsmateriale av høsthvete, rughvete og rug fra utenlandske foredlingsselskaper. Det er viktig å teste utenlandsk materiale grundig under norske vekstforhold for å kontrollere om de tåler vårt harde klima. På denne måten spares bonden for unødvendig risiko ved å kunne dyrke sorter som allerede er blitt testet i Norge. 

Det dyrkes både vårhvete og høsthvete i Norge, hvor vårhvete står for det største arealet. Arealet som såes med høsthvete varierer ut ifra såforholdene på høsten. Vi har ofte tøffe vintre med periodevise lave temperaturer her til lands, sammenlignet med Tyskland, som er representert med en rekke høsthvetesorter i Norge. Dårligst overvintring får vi når temperaturene varierer mellom perioder med varmegrader og svært kalde perioder. Dette er noe vi kan forvente mer av som en følge av klimaforandringene. 

Matkornpartnerskapet er et forpliktende samarbeid mellom alle aktører i verdikjeden for norsk matkorn. De har satt en ambisjon om at Norge skal være 90 % selvforsynt med brødhvete innen 2030. Likeledes har totalberedskapskommisjonen satt et mål om 50 % selvforsyning. For å nå dette målet må vi dyrke mer brødhvete i Norge enn vi gjør i dag.  

Både høsthvete og rug brukes til matkorn, men mye av høstkornet som dyrkes i Norge går til fôrproduksjon. Det er stort behov for fôrhvete i Norge, men ut fra et beredskapsmessig hensyn ville det være mer fordelaktig om en større del av høsthveten ble brukt til brødbaking. For å få til dette er det viktig at sortene som dyrkes har en kvalitet som dekker behovet industrien etterspør. 

Det kan være flere fordeler med å så om høsten:

• Høstkorn har blant annet et betydelig større avlingspotensial enn vårkorn dersom forholdene er gunstige. Det er fordi høstkornet begynner veksten tidligere om våren og vil derfor få en gunstigere temperaturkurve spesielt under tidlige faser av veksten. Dette gjør at den får bedre tid til å bygge de tidligste avlingskomponentene.
• Høstkorn er mindre utsatt for forsommertørke, noe som er vanlig på Østlandet. Det er fordi planten fullfører de tidlige vekststadiene med den fuktigheten som finnes i bakken etter vinteren. Når tørken kommer har den utviklet et rotsystem som kan hente fuktighet fra dypere lag i jorda. Ved å så høstkorn på deler av arealet kan bonden redusere risikoen for sviktende avling. Det er også en fordel at høstkornet modner og kan høsters tidligere enn vårkornet.  

Klimaforandringene vil antakelig gjøre fordelene med høstkorn større sammenlignet med vårsådde vekster. Vi kan derfor regne med at høstsådde kornarter vil bli en viktigere del av norsk mat- og fôrproduksjon i framtida. For at vi fortsatt skal lykkes med dyrking av høstkorn i Norge, må det satses videre på kunnskapsutvikling og utprøving av nye sorter. På den måten kan vi sikre at bonden får tilgang på sorter som er tilpasset norske vekstforhold. 

Tall fra opplysningskontoret for brød og korn