Havreforedling i den genetiske tidsalder

OatGen er et samarbeidsprosjekt mellom Graminor, NMBU og NOFIMA. Prosjektet fokuserer på å utvikle et mer effektivt havreforedlingsprogram gjennom implementering av nye genetiske verktøy med fokus på fusarium-resistens.

Fusarium – en stor utfordring i norsk kornproduksjon

Fusarium er en stor soppslekt som angriper korn og mange andre kulturplanter. Soppen produserer mykotoksiner (soppgifter) som er skadelige og kan utgjøre en helserisiko for mennesker og husdyr. Angrep av fusarium på kornplanten gjør at avlingen reduseres og at kvaliteten på kornet blir dårlig egnet som mat og fôr. Å utvikle nye havresorter som er resistente mot fusarium er viktig for å sikre matproduksjonen i Norge og for å slippe å bruke store mengder kjemiske sprøytemiddel for å bekjempe sykdommen. I OatGen prosjektet skal vi studere genetisk variasjon av fusarium-resistens, identifisere spesifikke områder i DNA som er assosiert med fusarium- resistens og implementere Genomisk seleksjon i norsk havreforedling. Prosjektet hadde oppstart våren 2018 og skal være ferdig våren 2022. En nærings-PhD student ansatt i Graminor (Espen Sannes Sørensen) er tatt opp ved Phd-programmet ved NMBU våren 2018. Arbeid med doktorgraden er en del av arbeidet i OatGen prosjektet.

Flerårige feltforsøk med fusarium smitte

I OatGen prosjektet skal vi bruke et sett med 1255 havreforedlingslinjer som består av; nordiske foredlingslinjer, markedssorter og et sett med linjer kalt HavreBasis, som inkluderer eldre og eksotiske havesorter. Fra disse linjene skal vi velge et representativt utvalg som skal være med i en «training-population» (TP) for genomisk seleksjon (GS). I løpet av 2019 skal vi  bestemme hvilke populasjoner vi skal genotype og fenotype for kartlegging. TP vil bli testet for normale agronomiske karakterer, og fusarium-resistens over en treårs periode (2019 til 2021). Feltforsøkene vil bli utført sammen med foredlingsprogrammet  på tre steder, Bjørke, Staur og Rød. Fusarium-forsøkene finner sted på Vollebekk forsøksgård (NMBU, Ås) og på Staur forsøksgård (Stange, Hedmark) hvor vi inokulerer feltet med Fusarium-smittede havrefrø, og regulerer miljøet med dusjvanning for høyest mulig smittepress. NMBU står for oppformering av Fusarium-smitten, og gjennomføringen av feltforsøkene på Ås.

I 2018 har vi samlet alle linjene for oppformering, for å sikre tilstrekkelig mengder frø til feltforsøk i 2019. Vi har også etablert feltforsøk smittet med Fusarium, på Ås og Staur, der foredlingslinjene for 2018 ble testet. Frø fra alle linjer, begge lokasjoner, ble høstet og evaluert for Fusarium-resistens ved hjelp av en «enzyme-linked immunosorbent assay» (ELISA) test. Linjenes evne til å spire etter Fusarium-infeksjon vil også bli evaluert ved å gjennomføre en spiretest. Vi utvikler for øyeblikket protokollen for spiretesting og forventer å kunne evaluere alle linjene innen begynnelsen av 2019.  Linjene ble også sådd ut i veksthus og blader ble høstet for DNA-genotyping med 20K SNP chip.

Ved å benytte data fra DNA-genotypingen og resultatene fra ELISA- og spiretesting, samt historiske foredlingsdata, vil vi kunne sette sammen en informativ «training-population» (ca. 500 linjer) før utgangen av 2019. Det vil bli utført omfattende fenotyping av dette settet med havrelinjer i perioden 2019-2020. Disse linjene vil bli brukt for å utvikle de statistiske prediksjonsmodellene som nøyaktig kan predikere avlsverdien (GEBV) av nye foredlingslinjer.