Graminor er klar for “speed breeding” 

Klimaendringer med mer ekstremvær og økt sykdomspress, gjør at det blir stadig mer utfordrende å drive matproduksjon både i Norge og resten av verden. Raskere utvikling av robuste plantesorter egnet for norske vekstforhold med det «nye» klima vil være et viktig bidrag til Norges selvforsyning, matsikkerhet og beredskap. Ved å ta i bruk høyhastighets foredling kan Graminor levere bedre sorter raskere. Mer eksakt kan vi kutte ned tiden det tar å utvikle en ny sort med inntil fire år ved å innføre en “speed breeding” plattform.   

Høyhastighets foredling  

«Speed breeding” er en innovativ metode innen plantevitenskapen hvor målet er å akselerere utviklingen av nye plantesorter. Den bygger på teknologi opprinnelig utviklet av NASA for romfartslandbruk, men har funnet betydelige anvendelser i moderne planteforedling. I dag er “speed breeding” anerkjent som et verdifullt verktøy for å effektivisere utviklingen av plantesorter. Kort fortalt så går metoden ut på å dyrke de fire til fem første generasjonene av en potensiell ny sort innendørs i løpet av ett år, fremfor å bruke fire til fem år på dette i felt. Ved bruk av «speed breeding» plattformen vil det ta 8-10 år utvikle en ny kornsort fremfor 12-14 år, som er tiden vi bruker i dag. På denne måten vil vi bli i stand til å øke den genetiske framgangen for ønskede egenskaper raskere enn i dag siden utviklingstiden blir betydelig kortere.  

Vi har investert i forskning og utvikling som nå er klar for implementering  

Graminor har i flere år vært aktivt deltagende i Forsknings- og utviklings prosjekter. Målet har vært å bidra til utvikling av foredlingsprogrammene. Samtidig har forskningsprosjektene resultert i et verdifullt nettverk nasjonalt og internasjonalt. Det er investert betydelige midler gjennom Forskningsrådet, FFL/JA, Innovasjon Norge, Nordisk Ministerråd med flere i tillegg til selskapets egeninnsats i disse prosjektene. En viktig del av FOU prosjektene har vært å lære om og ta i bruk ny teknologi. Dette gjelder både nye teknologier ute i felt og innen genetikk. Kunnskap og kompetanse om ny teknologi innen genetikk er et område hvor vi har investert betydelig ressurser. Dette har gjort at vi har startet implementering av genomisk seleksjon og markør assistert seleksjon i foredlingsprogrammene. Disse teknologiene går ut på å kartlegge og lese gen- “kartet” til sorter og deretter sette sammen, krysse og velge ut de egenskapene vi ønsker oss. Dette er egenskaper som; dyrkingsegnethet, sykdomsresistens, smak, utseende, næringsinnhold mm. Disse teknologiene bidrar til at vi kan utvikle sorter stadig mer effektivt og presist. 

Men vi ser også at norske bønder og industrien etterspør og trenger nye sorter med forbedrede egenskaper raskere enn før. Dette er spesielt tydelig når det gjelder hvete til matproduksjon, hvor krevende værforhold under modning og innhøsting har blitt vanligere. Matkornpartnerskapet har satt et mål om at 90% av mathveten i Norge skal være norskprodusert innen 2030. For å nå dette målet trengs det nye og mer robuste hvetesorter ettersom det viser seg stadig mer utfordrende å oppnå matkvalitet på kornet. En raskere og mer presis sortsutvikling vil gi norske matprodusenter og industrien tilgang på mer klimarobuste kornsorter, og dermed bidra til å senke risikoen for tap i hele verdikjeden. Vi mener det er viktig å investere i en speed breeding plattform nå for å ruste norsk sortsutvikling for krevende framtid. 

Norsk eierskap til plantesorter  

Graminor er det eneste selskapet i Norge som driver med utvikling av nye plantesorter. Selskapet er eid av Felleskjøpet Agri, Strand Unikorn, Gartnerhallen og Staten ved Landbruksdepartementet, NIBIO og NMBU. To av eierne, Felleskjøpet og Gartnerhallen, er samvirkeselskaper eid av norske bønder. Statens formål med eierskap i Graminor er å bidra til styrking av norsk jordbruk, og dermed til beredskap og matsikkerhet. Alle eiere har som langsiktig mål å bidra til norsk matproduksjon. Dette har de vist gjennom flere år hvor de ikke har tatt ut utbytte fra Graminor, og overskuddet har blitt reinvestert i utviklingen av nye plantesorter. Når Graminor utvikler en ny sort, har alle norske bønder tilgang til denne sorten.  

En utvikling internasjonalt i verdikjeden for mat er vertikal integrering. Vi opplever i økende grad at store private selskaper kontrollerer rettigheter til plantesorter, som de pålegger dyrkere som ønsker å levere til sin verdikjede å produsere. Dette fører til at ikke alle bøndene får tilgang til de samme plantesortene. En slik struktur kan føre til at det er sorter selskapet har eierskap til som dyrkes fremfor de som er best egnet til det aktuelle området. I ytterste konsekvens styrer disse selskapene, som kun drives av profitt, matproduksjonen og har dermed kontrollen over matsikkerheten. I Norge, har fellesskapet tilgang og eierskap til plantesorter, dette mener vi er viktig for matsikkerheten.  

Høye markedsandeler for norskutviklede sorter, spesielt innen korn og engvekster, viser at det er disse som fungerer best under våre dyrkingsforhold. Å investere i Graminor nå, slik at vi kan ta i bruk “speed breeding”, er en viktig investering i norsk matproduksjon, matsikkerhet og beredskap.