Graminor AS (2002-2022) – tjue år med utvikling av plantesorter for norske og nordiske vekstforhold

I tjue år har Graminor sitt samfunnsoppdrag vært utvikling av norske plantesorter, testing og representasjon av utenlandske plantesorter og prebasisproduksjon, av korn, potet, engvekster, frukt og bær. Vi har et samfunnsansvar vi er stolte av og tar på alvor. I årene fremover vil vi fortsette å bistå i arbeidet for å sikre norsk matsikkerhet med plantesorter tilpasset norske og nordiske vekstforhold. I tjue år har Graminor bidratt til mange nye plantesorter til både det norske og utenlandske markedet.

Planteforedlingen i Norge samles

Graminor AS ble etablert som en videreutvikling av Norsk kornforedling, med ansvar for all planteforedling i Norge. Frem til 2002 ble korn foredlet av Norsk Kornforedling A/S, poteter av NLH/NMBU, og andre vekster av Planteforsk. Rundt år 2000 kom forslaget om å opprette et nytt, kommersielt selskap som skulle samle foredlingen av alle disse artene som brukes i landbruket i Norge. Forslaget ble mottatt med både skepsis og optimisme.

Kritikken baserte seg på en frykt for at sentraliseringen ville gi konsekvenser for landbrukets tilgang på klimatilpassede sorter. Planteforsk hadde for eksempel på denne tiden spredt foredlervirksomheten fra Troms i nord, til Grimstad i sør (Nationen 2001). Fordelene med sentraliseringen var å samle kompetanse og styrke arbeids- og fagmiljøet i Norge. Ved å plassere foredlingen ett sted, så man muligheten til å potensielt øke effektiviteten betraktelig og utnytte ressursene bedre.

16.desember 2002 ble Graminor AS etablert på Bjørke forsøksgård ved Hamar. De ledende aktørene innen såvare- og planteproduksjon i norsk landbruk, gikk da sammen med staten om å etablere Graminor og disse er fremdeles eiere i dag (Eiere Graminor). Magne Gullord ble utnevnt som direktør (tidligere leder for Norsk Kornforedling A/S). Staten ved Landbruks- og matdepartementet har gjennom disse tjue årene vært en viktig eier og støttespiller for Graminor sin ikke-kommersielle virksomhet.

Arbeidet på Bjørke forsøksgård setter i gang

Allerede før Graminor ble etablert hadde Bjørke forsøksgård vært i drift i mange år. Fra 1952 var det Felleskjøpet Oslo som forpaktet Bjørke, frem til de kjøpte gården i 1964. Felleskjøpet drev med prebasis- og basisavl av korn, oljevekster, engvekster og poteter, samt testing av utenlandske sorter innen disse artene. Flere av de ansatte som jobbet her på den tiden, ble med videre til Graminor og jobber her fortsatt.

Driften på Bjørke gård var derfor allerede godt i gang i 2002, men etableringen av Graminor konkretiserte arbeidet ytterligere og samlet norsk plantesortsutvikling i ett selskap. Eneste unntaket er sortsutviklingen av frukt og bringebær. Sortsutvikling på disse artene har vært utført på Graminor sin avdeling på Njøs i Sogn og Fjordane. Utenom dette krevde etableringen noe flytting – engvekster ble flyttet fra Løken og Bodø, potetforedling fra Ås og jordbær etter hvert fra Trøndelag. Foredling av havre, bygg og hvete var delvis her allerede og kom hit i forbindelse med Norsk Kornfordeling A/S, men også her ble det hentet inn utstyr og kompetanse fra Ås. Da Graminor AS startet, var det totalt 10 ansatte.

Gjennom disse tjue årene har Graminor hele tiden samarbeidet tett med nasjonale og utenlandske aktører og samarbeidspartnere innen planteforedling og plantevitenskap. Arbeidet har vært mye prosjektbasert gjennom relevante forsknings- og utviklingsprosjekter, og antall prosjekter har økt i takt med antall ansatte i Graminor.

Årshjulet i Graminor

Hos Graminor foregår det viktig arbeid hele året. Sommerhalvåret krever mye fysisk arbeid ute i felt, både når det gjelder koordinering, samarbeid og gjennomføring ute i forsøksfeltene. Vinterhalvåret handler om bearbeiding, sortering og analyse av innhøstet materiale, og klargjøring til neste sesong. Felles for begge sesongene er at det er et kontinuerlig systematisk arbeid som krever nøyaktighet og presisjon. Det å utvikle en ny sort tar alt fra 12-25 år avhengig av art. System, samarbeid og nøyaktighet gjenspeiler derfor driften på Bjørke Forsøksgård – hele året. Takket være våre flotte ansatte.

Suksesshistorier i foredlingsarbeidet

Arbeidet har gitt resultater, og vi vil her nevne eksempler på sorter vi har utviklet som har gjort og fortsetter å gjøre det bra i både det norske og utenlandske markedet.

Liljeros – Timotei

Liljeros er en av Graminor sine nye timoteisorter som flere av de utenlandske aktørene allerede har fått øynene opp for. Høy avling og god fôrkvalitet gjør at Liljeros satses på både i Finland, Sverige og Litauen. Landene har allerede testet sorten over flere år og resultatene er veldig gode (Graminor 2022).

Brage – Seksradsbygg

Med sine gode dyrkingsegenskaper og høye avlingstall ble Brage fort en dominerende seksradssort i hele dyrkningsområdet etter den ble godkjent i 2010. Sorten ble også godkjent og markedsført i Finland, og ble på et tidspunkt dyrket mer i Finland enn i Norge.

Mirakel – Hvete

Mirakel er en middels sen vårhvetesort som er den eneste vårhvetesorten i Norge som er klassifisert med bakekvalitet i klasse 1. Tidligere har det vært nødvendig å importere alt av proteinsterk hvete for å sikre ønsket matkvalitet, men Mirakel har gjort at dette ikke er tilfellet lenger. Derfor ble Mirakel en kjempesuksess i Norge – en sort bakeindustrien ville ha og bøndene ville dyrke (NIBIO 2017).

Ridabu – Havre

Ridabu er en ganske ny havresort fra Graminor, som virker til å gjøre det veldig bra. Under Havre-NM i 2021 var det Ridabu som kom aller best ut. Ridabu er kjent for sitt høye avlingspotensiale og gode stråegenskaper. En sort det blir spennende å følge mer med på i tiden fremover (Norsk landbruk 2022).

Nansen – Potet

Nansen ble godkjent sort i 2016. Nansen potet har meget god smak, gode vekstkvaliteter, god avling og er sterk mot sykdommer. Sistnevnte gjør at den også egner seg godt til økologisk dyrking. Nansen er å finne i de fleste matbutikker rundt om i Norge.

Saga og Nobel – Jordbær

Våre jordbærsorter Saga og Nobel har begge gjort det bra i både inn- og utland. Saga er kjent for å ha store bær som er god på smak og egner seg til frisk konsum og også til koking og røring. Denne sorten ble satset på av Bama Gruppen AS og andre aktører i markedet. Nobel er sorten som vinner «alle» smakstester. Den har dog litt mindre bærstørrelse. Nobel har gjort det bra i konsummarkedet, grunnet sine faste bær med veldig god smak (Norsk mat 2020).

Ninni og Duo – Bringebær

De nye bringebærsortene Ninni og Duo håper vi kan konkurrere med ‘Glen Ample’, som er den mest brukte sorten i Norge i dag. Begge gir god avling, holdbarhet og veldig god smak.

Celina – Pære

Til sist, men absolutt ikke minst – pæresorten som tok verden med storm og som fruktbønder i EU (Belgia, Spania, Slovakia, Frankrike og Italia), Sveits, Sør-Afrika, Marokko, Australia, USA og Chile raskt sikret seg retten til å plante. I Norge har Celina virkelig bidratt til å få norske pærer tilbake i butikkhyllene, og har i sesong vært å se i de fleste matbutikker. Med sin gode holdbarhet og smak er Celina-pæren blitt et populært alternativ hos mange forbrukere (NIBIO 2019)

Klimaendringer setter krav til sortsutviklingen

I løpet av de siste tjue årene har Graminor utviklet robuste plantesorter for et klima i endring i Norge. Arbeidet med å utvikle nye plantesorter er mer aktuelt enn noen gang. Global gjennomsnittstemperatur har allerede økt med 1,1 grader og klimarapportene sier at vi fremover kan forvente oss intense hetebølger og hyppigere tilfeller av ekstremnedbør (Miljødirektoratet 2021). Noe som i seg selv gjør dyrking for bonden utfordrende. I tillegg står vi ovenfor en krig i Europa og en usikkerhet i matmarkedet som viser oss hvor sårbare matressursene rundt om i verden er. Naturlig nok har derfor også norsk matsikkerhet og selvforsyning blitt satt på agendaen. Av samme grunn er også Graminor nødt til å tilpasse seg og det stilles krav til å raskere utvikle sorter lønnsomme for den norske bonden.

Forskning og Utvikling i Graminor

Det er investert mye i ny teknologi og kunnskap de siste femten årene. Forskning og Utvikling (FOU) har alltid vært i fokus, helt siden Graminor ble etablert. Sammen med digitalisering er FoU nøkkelfaktorer for å effektivisere foredlingen av nye og oppdaterte sorter. For noen år siden ble det blant annet investert i droner med mål om å effektivisere datainnsamlingen som blir gjort i forsøksfeltene. En prosess som tidligere, og per dags dato, gjøres visuelt av hver enkelt foredler. Vi jobber også med å implementere nye genteknologiske metoder som tillater en mer presis og effektiv seleksjon på et genetisk nivå. Gode fenotypedata er helt avgjørende for best mulig utnyttelse av genotypedataene vi samler inn, og sammen med ny genteknologi kan vi potensielt korte ned tiden det tar å utvikle en ny sort.

Satsing på forsking, utvikling og innovasjon er essensielt for å få til vekst. For et slikt arbeid er vi avhengig av et fagmiljø som arbeider sammen med bransjen mot et felles mål. Vi vil også i årene fremover fortsette samfunnsoppdraget med å bistå i arbeidet for å sikre norsk matsikkerhet gjennom å utvikle plantesorter egnet for norske vekstforhold.

Følg med på oss og vårt arbeid i våre sosiale medier!

• Facebook
• LinkedIn
• Instagram

Ønsker du å lese mer om de overnevnte sortene? I vår sortsvelger finner du alle våre tilgjengelige sorter. Sortsvelgeren finner du her.