90% norsk matkornandel innen 2030

Det er etterspørsel etter mer råvarer av korn og proteinvekster som vi kan dyrke og bruke i Norge. Partnerskapet for norsk matkorn og planteprotein (Matkornpartnerskapet) skal øke bruken av norsk matkorn og planteprotein til mat. Målet er å øke norsk matkornandel fra dagens 50% til 90% i 2030. Partnerskapet er et forpliktende samarbeid mellom alle aktører i verdikjeden og ble opprettet sommeren 2021. Hensikten er å styrke samspillet, innsatsen og kompetansen for innovasjons- og FoU-arbeid for norsk matkorn og planteproteiner til mat. Graminor sin rolle i partnerskapet er å utvikle robuste kornsorter som egner seg til dyrking i Norge. Vi bidrar også med å teste ut sorter av åkerbønner og erter som kan være aktuelle for dyrking og bruk i Norge.

Kunnskapsutviklingen innen utvikling av plantesorter, agronomi og prosessteknologi har de siste 10 årene bidratt til langt bedre verktøy for å øke bruken av norske råvarer.

Mål og visjoner

Partnerskapet har satt som visjon at råvarer av korn og proteinvekster som i dag importeres og som kan produseres i Norge, skal produseres i Norge. Partnerskapet har følgende ambisjoner:

1. Øke produktutvikling på norske råvarer gjennom samarbeid i hele verdikjeden om innovasjons- og FoU-arbeid.
2. 90 prosent norsk andel av alt matkorn i 2030.
3. Gjøre havregryna 100% norske.

Graminor sin rolle i partnerskapet

Graminor utvikler nye sorter bygg, hvete og havre, og vi representerer utenlandske sorter bygg, hvete, havre, rug og rughvete. Vi tester også ut ulike planteprotein slik som erter og åkerbønner som kan være aktuelle for dyrking i Norge. Målet med våre kornutviklingsprogrammer er å utvikle kornsorter som har gode dyrkings- og kvalitetsegenskaper og egnet for å dyrke i norsk klima. En viktig del av vår oppgave er å skape samfunnsmessig merverdi i form av økt matproduksjon basert på norske ressurser. I tråd med samfunnsoppdraget bidrar Graminor vesentlig til samfunnet ved å ivareta matsikkerheten og selvforsyningsgraden i Norge. I planteforedlingen er det kommet nye muligheter til raskere å få fram gode sorter som er tilpasset våre forhold med etterspurte kvaliteter og egenskaper ved bruk av teknologi slik som markør-assistert seleksjon (MAS) som bygger på genotyping, altså kartlegging av gener.

De viktigste egenskapene i vårt arbeid innen utvikling av nye kornsorter er høy avling, tidlig modning, god stråstyrke og stråkvalitet for å redusere legde og stråknekk og behovet for vekstregulatorer. Også god resistens mot sykdom og skadegjørere er viktig, spesielt mjøldogg, gulrust, fusarium og Septoria, som både er viktig for avlingsnivå og kvalitet. For høsthvete er god overvintringsevne viktig. Viktige kvalitetsegenskaper som vi jobber mot på mathvete er høy hektolitervekt, og stabilt og høyt falltall. Det er ønskelig å utvikle sorter med høyt proteininnhold av god kvalitet, som er avgjørende for baking og næringsverdi, og som har god hygienisk kvalitet (lave verdier av sopp, mugg).

Matkornpartnerskapets arbeidsstrømmer

Slik jobber Matkornpartnerskapet i ulike arbeidsstrømmer for å øke bruken av norsk matkorn og planteprotein.

Partnerskapet har inndelt sitt arbeid i seks ulike arbeidsstrømmer:

1.Hvete

I partnerskapet samarbeider møllene, kornmottak og kunnskapsinstitusjonene om å øke norskandelen på mathveten som forbrukes i Norge. Partnerskapet har en målsetning om at norskandelen skal stabiliseres på 90 prosent av matkornet innen 2030. I dag kan andelen variere mye fra år til år.

Norske matmøller bruker om lag 330 000 tonn matkorn hvert år. I tillegg importeres det mye hel- og halvfabrikata korn- og bakevarer som er produsert i utlandet av råvarer derfra. Frem til midten av 2000-tallet økte norskandelen hos norske møllere, men falt deretter på slutten av 2000-tallet. Dette ønsker Matkornpartnerskapet å gjøre noe med.

Proteinsterk hvete

De siste årene har norske kornprodusenter hatt stor suksess med produksjonen av proteinsterke hvetesorter som Mirakel og Betong. Tidligere har det vært nødvendig å importere proteinsterk hvete for å sikre ønsket matkvalitet. Nye proteinsterke sorter endrer dette, men det vil fremdeles kreve produksjon av ulike hveteklasser med ulike proteinkvaliteter for å sikre stabile melblandinger som møllene ønsker. I prosjektet Prohøst forskes det på å få frem mer stabile høsthvetesorter.

Partnerskapets målsetning om 90 prosent norskandel krever et samarbeid i hele verdikjeden om å få frem rette hvetesorter med rette og forutsigbare bakekvaliteter. Partnerskapet har igangsatt følgende tiltak:

• Pilot for kvalitetsprognoser/utsikter for årets hveteavling

Piloten har som mål å skaffe mer informasjon om kvaliteten på årets hveteavlinger så tidlig som mulig i løpet av høsten. I denne perioden tas beslutninger om importbehov, som skal supplere norsk produksjon, og kornprodusenter som planlegger neste kornsesong. Piloten skal undersøke hvordan vi kan samarbeide om å styrke kunnskap og forutsigbarhet om korn – og bake kvaliteter på årets avlinger ytterligere.

• Bransjesatsing – mer Nyt Norge

Korn og bakevarer er i dag blant de produktgruppene med lavest antall Nyt Norge-produkter. Partnerskapet har i samarbeid med Stiftelsen Norsk Mat tatt initiativet til en bransjesatsing for å øke bruken av Nyt Norge på korn og bakevarer. Slik blir det enklere for forbruker å velge norske varer i butikken.

2. Havre

Det er gode forutsetninger for å produsere havre i Norge. Havre er et kornslag som har flere gunstige egenskaper. Partnerskapet vurderer at det er et mulig stort potensial knyttet til økt spesialisering og produksjon av havre med flere egenskaper som har gunstig protein, fett eller fiber. Det er mange gode norske havresorter på markedet som har potensialet til å gi god mathavrekvalitet. Det produseres om lag 270 000 tonn havre. Av dette brukes om lag 40 000 tonn til havregryn i dag.

Partnerskapet arbeider med en todelt strategi for å øke bruken av norsk havre:

1. Sikre at eksisterende forbruk av mathavre er basert på norsk havre. Det er satt fokus på sortering på mottak, og det er utarbeidet en veileder for havredyrkere.
2. Etablere satsing på havre for øvrige bruks- og utviklingsområder. Partnerskapet har tatt initiativ til en ny søknad fra NIBIO for forskningsprosjektet Havrehelse.

3. Proteinvekster

Partnerskapet har som mål å etablere en satsning på proteinvekster til mat i Norge, og dette er et satsningsområde der det vil kreve nybrottsarbeid fra flere aktører. Med unntak av produksjon for konserveringsindustrien, går hovedtyngden av proteinvekster som produseres i Norge til fôrindustien. Agronomisk vil flere proteinvekster kunne passe godt i et vekstskifte med mathvete. Partnerskapet samarbeider i dag med forskningsprosjektene FoodProFuture og Green Plant Food.

Les om vårt prosjekt «FutureProteinCrops» her.

5. Korn til middag

I partnerskapets målsetning inngår også å ta i bruk norske råvarer på nye måter. I et klima og ressursperspektiv vil norske kornslag kunne konkurrere med for eksempel ris importert fra Asia.

Mulighetene er mange

Matkornpartnerskapet jobber som sagt med å øke bruken av norsk matkorn og planteprotein for norske matfat. Mulighetene er mange i en felles innsats. Norge må produsere mer av eget matkorn og vi har muligheten til å gjøre det, og arbeidet i partnerskapet er i gang. Her møtes forskning, politikk, industri og dagligvarehandel for å nå et felles mål. I en verden hvor klima, bærekraft og matforsyning er toppsakene i storpolitikken har aktørene i matkornpartnerskapet satt en tydelig ambisjon om å nå målet om 90 % norsk matkornandel innen 2030.

Graminor er en del av matkornpartnerskapet sammen med Norges Bondelag, NMBU, NIBIO, NOFIMA, Felleskjøpet Agri, Norske borde- og småbrukarlag, Norgesgruppen, Norgesmøllene, COOP, Lantmännen Ceralia, BKLF, Rema 1000, Orkla, Norsk Landbruksrådgivning, NHO Mat og drikke, Strand Unikorn, Fiskå Mølle, Tine og Hoff.

Kilder: