English version Norwegian version
Graminor logo

Norsk sortsutvikling i potet 100 år (1920 – 2020)

Publisert: 07.07.2020 12:31

Moderne norsk sortsutvikling i potet startet i 1920. Åspotet var den første norske potetsorten som ble godkjent. I løpet av de siste 100 årene er det godkjent 26 norskutviklede potetsorter. Hassel og Nansen, som ble godkjent i 2018, er de siste godkjente norske sortene. Potetsorter som er resistente mot sykdom og tilpasset norske dyrkingsforhold var, og er, en viktig forutsetning for potetdyrking i Norge.

Norsk sortsutvikling i potet

Åspotet var den første sorten som ble godkjent etter at moderne sortsutvikling startet, og ble godkjent i 1932.  Sorten var resistent mot potetkreft og var sterkere mot tørråte og flatskurv enn andre sorter som var i markedet på den tiden. Det var assistent og senere professor A.P.Lunden som var initiativtager og leder av norsk sortsutvikling på potet fra 1920 frem til han gikk av med pensjon i 1964. Til og med 1997 var utviklingen av nye norske potetsorter en del av forskningsaktiviteten på Norges Landbrukshøgskole (nå NMBU). I 1998 ble programmet formelt sett overført til Planteforsk (nå NIBIO). Staten, ved Landbruks- og Matdepartementet, har alltid hatt et høyt engasjement og bidratt økonomisk til sortsutvikling av potet i Norge. Dette har vedvart også etter at all norsk sortsutvikling på planter ble samlet i Graminor i 2002. Graminor har i dag ansvar for utviklingen potetsorter egnet for norske vekstforhold.

Potetens opprinnelse

På høglandet opp mot Andesfjellene i Sør-Amerika har poteten sin opprinnelse.  Her har den vært dyrket i kanskje 1000 år før vår tidsregning.  Inkakulturens forfall fra år 1200 og utover mener man skyldes sviktende potetavlinger grunnet store angrep av potetnematoder. I Norge begynte man å dyrke poteter rundt 1750.  Det tok 100 år for å få poteten allment kjent. Det var sjøfolk og militære, som hadde vært utenriks, som tok med seg poteten hjem til Norge. Det var først og fremst potetprestene som skal ha æren for utbredelsen av poteten.  I hungersårene i Norge rundt 1810 fant folk ut at poteten var en god erstatning for brødkorn, og poteten bidro til å bedre folkehelsa og levestandarden. 

Gamle potetsorter dyrket i Norge

Tromøypoteten, en gammel landsort, mener man er av de første potetsortene som ble dyrket i Norge.  Hvilke sorter som ble dyrket utover det, er man usikker på.  Noen sorter som ble dyrket på 1800 tallet var med i avlingsforsøk i begynnelsen av 1900. Magnum Bonum er nok den mest kjente sorten ved forrige århundreskifte.  Den var sterkere mot tørråte enn andre sorter.  De ulike rasene av tørråte endret seg og etter noen år var Magnum Bonum også mottagelig.

Starten på sortsutvikling i potet

Internasjonalt var det angrep av potet tørråte som førte til satsing på ny sortsutvikling, først i Amerika (fra 1851) og deretter også i Europa og Norge. Mye nytt materiale ble hentet fra Sør- og Mellom Amerika og brukt i dette sortsutviklingsarbeidet. Neste alvorlige potetsykdom;  potetkreft, dukket opp i 1890 årene og dermed ble fokus å utvikle nye kreftimmune potetsorter.

Norskutviklede potetsorter

Etter Åspoteten fulgte sortene Prestkvern i 1938, Saga i 1940 og Jøssing i 1945.  Olsok kom i 1965, Beate i 1966 og Laila i 1969, alle disse ble dyrket og konsumert i stort omfang i det norske markedet. Deretter kommer nye norske sorter på rekke og rad.  Rutt, en tidligsort kom i 1982 og er fortsatt i bruk i norsk tidligproduksjon.  Peik kom i 1984 som en pommes frites sort og Bruse i 2001 som en chips sort. 

Krav til nye potetsorter

Graminor ble etablert i 2002 og har i dag ansvar for sortsutvikling av potet for norske vekstforhold.  Utvikling av nye potetsorter er nødvendig for å gjøre jordbruket og potetproduksjonen i Norge i stand til å takle nye sykdommer, nye produktkrav og produksjonsmetoder og kommende klimaendringer. Behovet for klimatilpassede sorter med gode sykdomsresistenser blir stadig viktigere. I utviklingen av morgendagens potetsorter legger vi vekt på at de nye sortene gir gode avlinger, har god smak, er sterke mot sykdom og andre skadegjørere.

Moderne sortsutvikling i potet

I 2013 tok Muath Alsheikh over som potetforedler og Bjarne Kjøs som assisterende potetforedler.I denne perioden har vi tatt i bruk ny teknologi og nye verktøy, som genomisk seleksjon og digital billeddiagnostikk, for å forbedre foredlingsarbeidet. Hvert år gjør vi i ca 100 kryssinger og dette fører til at vi første året etter kryssing har potensielt 20.000 nye potetsorter. Fra kryssing til en ny potetsort er i markedet tar det 12-14 år.  Nansen, rød halvtidlig matpotet og Hassel, gul tidligpotet, er de to siste Graminor sortene som er kommet på den Norske sortslisten. Alle de 26 norskutviklede sortene er i år satt i et jubileumsfelt og vil bli presentert på Graminors åpne potetdag for inviterte gjester den 18. august 2020.

Poteten; næringsrik og bærekraftig

Poteten har vært et viktig næringsmiddel vil trolig bli et enda viktigere næringsmiddel i framtida.  Med lite forbruk av vann, lave miljø fotavtrykk og god næringssammensetning, vil den bli en viktig faktor til å mette en stadig økende befolkning i verden.  Derfor vil sortsutvikling med sikte på sykdomsresistenser, bedre næringssammensetning og økte avlinger, bli svært viktig også i framtiden.

 

 

 

 


Del på Facebook