English version Norwegian version
Graminor logo

Sortsutvikling i frukt og bær i Norge

Publisert: 02.04.2020 12:43

 

Norsk sortsutvikling av frukt og bær er viktig for å ha tilgang til plantemateriale som er egnet for norske vekstforhold. Staten, ved Landbruks- og Matdepartementet, har alltid hatt et høyt engasjement og bidratt økonomisk til sortsutvikling av frukt og bær i Norge. Dette har vedvart også etter at all sortsutvikling ble samlet i organisasjonen Graminor i 2002. Per i dag er det sortsutviklingsprogram på eple, plomme, bringebær og jordbær i Norge.

Historisk sett har sortsutviklingen i Norge vært drevet med et sterkt engasjement fra enkeltpersoner ansatt ved offentlige landbruksorganisasjoner. Forsøksgården på Njøs i Leikanger og den høyere landbruksutdanningsinstitusjonen på Ås har vært et par av de viktigste fagmiljøene.  Sortsuvikling på frukt og bringebær har fra 2002 vært utført på Graminor sin avdeling på Njøs i Sogn og Fjordane. Sortsutvikling på jordbær har fra 2002 foregått på Bjørke i Hedmark. 

Kommersialisering av sortsutvikling på planter

Internasjonalt er de aller fleste foredlingsprogrammene nå fullt kommersielle. Ofte er de igangsatt med ressurser og materialer fra tidligere programmer ved universiteter eller forskningsmiljøer. Programmene har gått fra å være offentlig finansierte, og levert nye sorter fritt til markedet, til kommersielle aktører som skal tjene på salg av genetikken, plantemateriale og frukt. Det har ført til en annen organisering og fokus mot de markeder og markedsmetoder som gir best inntjening. I dette bildet er norske og nordiske produsenters interesser bare aktuelle så lenge det er kommersielt interessant.

Betydningen av norske og nordiske sorter

Norsk og Nordisk sortsutvikling i frukt og bær har vært utført i snart hundre år. Mange av sortene som er utviklet i disse programmene er fremdeles bærebjelkene i produksjonen i Norden. Dette gjelder eksempelvis for eplesorten Aroma og plommesortene Opal, Jubileum og Edda. Norsk pæreproduksjon ville vært borte uten de nye sortene Ingeborg og Celina.

Bringebær i særstilling i Norge

Bringebær er i en særstilling i Norge, da denne kulturen har liten betydning i de andre Nordiske landene. Sorten Veten fra Njøs var enerådende i markedet i flere ti-år, og Sogn og Fjordane hadde over 90% av bringebærproduksjonen fram til for 10-15 år siden. Den skotske sorten Glen Ample ble etterhvert en populær konsumsort med bakgrunn i arbeidet med forsking og utvikling på Njøs. Norsk bringebærproduksjon ville sannsynligvis vært liten, og på samme nivå som i de andre nordiske landa uten fagmiljøet på Njøs. I jordbær skifter sortimentet raskere, og de siste årene er det kommet mange nye sorter på markedet fra utlandet. Saga og Nobel er to norske jordbærsorter fra Graminor sitt foredlingsprogram.

Svensk fruktforedling har gitt resultater

Svensk sortsforedling har gitt flest nye fruktsorter i Norge etter 1950. Svensk sortsforedling har hatt basis på Balsgård og Alnarp, og har i dag svært små ressurser. Både i Sverige og Finland har sortsforedling i frukt og bær vært nedprioritert i mange år og er nå på et svært lavt nivå. Dansk sortutvikling på frukt og bær ble avviklet for flere tiår siden.

Det er for tiden store forhåpninger til utenlandske sorter fra andre områder enn Norden. De siste 50 åra er det et tusentals nye sorter i frukt og bær som har vært i utprøving i Norge. Det er få som har slått igjennom under de særnorske vekstforholdene. Det sikreste, både ut fra beredskaps perspektiv og med utfordringer i forhold til klimaendringer, er å ha nasjonal sortsforedling i tillegg til å teste utenlandske sorter.

Nordiske samarbeidsprosjekter på sortsutvikling

Gjennom Nordisk ministerråd er det stimulert til større nordisk sortsutvikling på planter generelt gjennom Public-Private-Partnership (PPP) prosjekter. Innenfor frukt og bær har det i denne sammenhengen vært samarbeid i eple og jordbær. Den unike satsingen som den norske staten har medvirket til i frukt og bær, gir muligheter ikke bare for norske produsenter, men også for de andre nordiske landene.

Omorganisering av sortsutviklingen i norsk frukt og bær

Det er Staten ved Landbruks- og matdepartementet som betaler for sortsforedlingen på frukt og bær. Graminor sitt mandat er å løse dette samfunnsoppdraget. Graminor sitt styre har etter en lang og omfattende prosess, bestemt at den beste måten å løse samfunnsoppdraget på er å samlokalisere all frukt- og bærforedling på Njøs frukt - og bærsenter. Det er i tillegg gitt omfattende ekstra regional og sentral økonomisk støtte til denne beslutningen fra det offentlige. De viktigste motargumentene har vært å splitte et fagmiljø, og at anleggene på Njøs er gamle og nedslitte.  I tillegg til betydelige offentlige midler på plass til oppgradering av infrastrukturen, er det per mars 2020 ansatt to personer som skal videreutdannes til foredlere; Kristina Alme Gardli og Liv Hatleli Gilpin. Begge skal gjennomføre doktorgrader innen relevant tematikk, samtidig som de jobber i Njøs frukt- og bærsenter. Dette gjør at Norge i framtiden også vil ha god oppdatert kompetanse på sortsutvikling innen frukt og bær. Både Graminor sitt styre og Landbruks- og matdepartementet ser det som avgjørende for framtidig sortstilgang for norske dyrkere at nasjonal sortsutvikling i frukt og bær opprettholdes, både utfra et beredskapsperspektiv og framtidige markedsmuligheter for norske produsenter 

Oppbygging av fagmiljø på frukt og bær

Satsing på forsking, utvikling og innovasjon er essensielt for å få vekst, og slikt arbeid er avhengig av fagmiljø som arbeider sammen med bransjen mot felles mål. Det er svært ressurskrevende og langsiktige å bygge opp fagmiljø, og derfor er det viktig å bygge opp de miljøene som er etablert, og bruke disse aktivt. I dag er fagmiljøet på Njøs vesentlig større enn for 10 år siden, og igjen større enn for 20 år siden.  Njøs har over flere år opparbeidet et godt fagmiljø innen frukt og bær. Etter omorganisering vil 16 personer ha kontorplass på Njøs fra sommeren 2020. De fleste med aktivitet innen frukt og bær. Gjennom et nært samarbeid mellom Graminor og Njøs frukt- og bærsenter er målet å få til en god kompetanse- og erfaringsutveksling og koordinering. Graminor, Gartnerhallen og næringa forøvrig, eier og har styringen med utviklingen i Njøs frukt- og bærsenter.

Forsøksgården på Njøs har gode klimatiske forutsetninger for å kunne produsere alle frukt- og bærarter som blir dyrket i Norge. Alle de viktigste frukt- og bærartene blir produsert kommersielt i betydelig omfang i det som tidligere var Sogn og Fjordane fylke. Dette er ikke tilfelle for Bjørke Forsøksgård (hovedkontoret til Graminor) i Hamar kommune.

Økt satsing på sortsutvikling av jordbær

Når det gjelder jordbærforedlingen spesielt (som nå flyttes fra Hamar til Njøs) så skjer kryssing og etablering av første generasjon (F1) i drivhus og dette vil i framtiden bli utført på Njøs. Planen de neste 5 – 10 årene er å øke kapasiteten i jordbærprogrammet ved å øke antall kryssinger med ca 40%. Det er også viktig å nevne at uttesting av nye jordbærsorter vil skje på Bjørke Forsøksgård, slik som i dag, samtidig som de samme sortene testes ut på Njøs. I tillegg vil Njøs gå i dialog og samarbeid med andre fagmiljøer som NIBIO og NLR for å få til en omforent nasjonal testing av nye utenlandske og norske sorter. Aktuelle nye sorter bør være gjenstand for en omfattende testing i de viktigste produksjonsområdene. Et nasjonalt omforent uttestings system på frukt og bær mener vi er det mest optimale for dyrkerne i Norge.

 Njøs har et sterkt frukt- og bærmiljø som ligger i et attraktivt område for unge, aktive mennesker, og i en aktiv frukt- og bærklynge. Dette er positivt i forhold til rekruttering og muligheter for å oppnå resultater. I disse aspektene ønskes en tett dialog med bransjens prioriteringer.

 

 


Del på Facebook