English version Norwegian version
Graminor logo

Nordisk samarbeidsprosjekt i raigras

Publisert: 16.05.2019 15:54

Raigras (Lolium perenne L.) er en flerårig fôrvekst med god kvalitet og høyt avlingspotensiale. Graminor utvikler nye raigras sorter for norske og nordiske vekstforhold.

I dag er den nordlige dyrkbare grensen for denne veksten litt nord for Oslo, men det er stor tro på at raigras vil kunne dyrkes lenger nord i fremtiden pga klimaendringene. For å kunne utvikle sorter av flerårig raigras tilpasset mer nordlige strøk må noen problemer løses; raigras har vist seg å være mottagelig for sykdommer som trives ved lave temperaturer, i tillegg har raigras også vist å ha noe svak overvintringsevne.

Utvikling av nye raigras sorter tar 20 år

Å foredle flerårig raigras er en lang prosess som krever mange års utprøving og testing av materiale før en ny bedret sort kan tilbys markedet. Fra en sort blir krysset til den er på markedet tar det over 20 år. For å kunne innføre ny genetisk variasjon inn i et foredlingsprogram har vi også behov for god pre-breeding, og dette er også en kontinuerlig og lang prosess for foredlerne.

Nordiske samarbeidsprosjekter for økt matsikkerhet

Public-Private Partnership prosjektet i raigras er et flere nordiske PPP prosjekter hvor Graminor deltar sammen med nordiske partnere. Det er Nordisk Ministerråd som er initiativtaker og «eier» av prosjektene, men planteforedlingsbedrifter, universiteter og regjeringene i de nordiske landene er sammen ansvarlige for finansiering og resultater. Målet med PPP prosjektene sikre utviklingen av matplanter for de nordiske landene for å levere etterspurte og sunne produkter. Resultatene i prosjektet skal bidra til planter som er tilpasset de klimatiske endringene som forventes og dermed bidra til matsikkerheten i de nordiske landene. Det er også viktig mål å bidra positivt i den nye bioøkonomiske tidsalderen.

Public-Private Partnership prosjekt i raigras

Dette PPP-prosjektet er et nordisk-baltisk samarbeidsprosjekt som startet i 2012. Vi er nå inne i tredje fase av dette prosjektet. Hensikten er å kunne samarbeide om den tid- og arbeids-krevende prosessen pre-breeding. Ved et slikt samarbeid vil alle partnerne få tilgang til en rekke feltdata og linjer som er nyttige i den videre foredlingen. Graminor er nettopp kommet hjem fra prosjektmøte i PPP Raigras. Denne gangen fant møtet sted i Latvia, hvor vi fikk diskutert og gått igjennom resultater og sett ulike feltforsøk ved forsøksstasjonene til Landbruksuniversitetet i Latvia.

Prosjektets hovedmål er å øke vinterherdigheten, sykdomsresistensen og avlingen til flerårig raigras

Disse målene prøver vi å oppnå ved å;

1 Undersøke statusen til de sortene som er på markedet i dag, er de gode nok for et klima i endring?

2 Samle og dokumentere ulikt materiale fra flere steder i verden

3 Utvikle foredlingspopulasjoner med stor variasjon tilpasset ulike klima

4 Utvikle verktøy for en mer genomisk- assistert raigras-foredling

 

Uttesting og evaluering av ulike raigras varianter

Prosjektet ble startet ved å velge ut et sett flerårige raigras-aksesjoner  (ulike varianter av raigras) fra ulike geografiske steder. Disse ble distribuert til alle partnerne i prosjektet for testing ute i felt. Disse aksesjonene er nå testet over flere år i alle de Nordiske landene samt de tre baltiske statene; Estland, Latvia og Litauen. I tillegg til felt- forsøk og testing er også disse aksesjonene genotypet. Disse aksesjoner er nå grundig evaluert for viktige egenskaper; vinterherdighet, motstandsdyktighet mot sykdom og avling.  Alle disse feltnotatene og genotypedataene gir oss verdifull informasjon når vi leter etter raigras-linjer som kan ha interessante egenskaper tilpasset vårt fremtidige Nordiske klima.

Prosjektpartnere:

Planteforedlngsbedrifter: Graminor AS (Norge), DLF Seeds AS (Danmark), Lantmännen (Sverige) Boreal Plant Breeding (Finland)

Universiteter: Aarhus University (Danmark), Agricultural University of Iceland (Island), Norwegian University of Life Sciences (Norge)

Baltiske institusjoner: Estonian Crop Research Institute (Estland), Latvia University of Agriculture (Latvia), Lithuanian Research Centre for Agriculture and Forestry (Litauen).

Prosjektleder: Prof. Odd Arne Rognli, Norwegian University of Life Sciences (Norge)

 

 


Del på Facebook