English version Norwegian version
Graminor logo

Uten såkorn - ingen avling

Publisert: 02.05.2019 12:56

Mye er blitt sagt i forhold til årsaker og konsekvenser etter sommeren 2018s begredelige avlinger i Norge. For et land som fra før er svært avhengige av import vil det måtte importeres enda mer korn til mat og fôr etter fjorårets sesong. Dermed øker vår avhengighet av utenlandsk produksjon for å opprettholde forbruket. Importen til mat og fôr kan i prinsippet skje fra hele verden så lenge vi kan betale.

Lave såkornavlinger i 2018

Lave kornavlinger i 2018 medførte også en svært lav såkornproduksjon. For å få nok såkorn i Norge foran sesongen 2019 vil det måtte importeres betydelige mengder såkorn av utenlandske sorter som ikke er utviklet for norske vekstforhold. Hele Nord Europa var berørt av varmen og tørken, med lave avlinger som følge. Hos våre nærmeste naboer i øst, Sverige og Finland, er det problemer med såkorntilgang og også sørover er det for lite såkorn tilgjengelig. Alle nasjoner sørger for mat til egen befolkning før de eksporterer til andre. Dette gjelder også for såkornet som er utgangspunktet for videre produksjon.

Kornproduksjonen "starter på nytt" hvert år med blanke ark. Og starten i kornproduksjonen er såvare av god kvalitet. Det innebærer sorter som er tilpasset lokale vekstforhold i tillegg til at kvaliteten på selve såkornet (for eksempel spireevne) selvsagt må være god. Hvis ikke den norske bonden har tilgang på denne innsatsfaktoren vil ikke produksjonen kunne opprettholdes, eller øke, år for år. 

Stor variasjon i behov for høstkorn

For å produsere mest mulig korn i Norge, er det fornuftig med en god andel høstkorn. Det er dessverre slik i Norge at været på høsten kan variere mye og forholdene for å så høstkorn, og ikke minst høste godt såkorn, er usikker. Dette opplevde vi var tilfellet høsten 2017 som var svært vanskelig. Siden behovet og etterspørselen etter såkorn av høsthvete varierer mye fra år til år, er det nødvendig å overlagre et stort kvantum av såkorn på lager til vanskelige år. Dette er et helt nødvendig tiltak for å sikre tilgangen fra år til år og være en betydelig bidragsyter i målet om å være mest mulig selvforsynt med korn i Norge. Dette mener vi er en nasjonal oppgave som ett bidrag til matvaresikkerheten i landet.

Utviklingen av nye kornsorter tar tid

Graminor sitt samfunnsoppdrag er å utvikle nye plantesorter for norske vekstforhold. Dette for å sikre norsk matproduksjon og matsikkerheten i Norge.  Utvikling av nye sorter er en ressurskrevende og langsiktig jobb. Utviklingsjobben for en kornsort tar minimum 12 år. Kontinuerlig arbeid over mange år gir gode resultater, og forbedrede forutsetninger for kornprodusentene til å lykkes. Vi vet at klimaet endrer seg og med det vil sykdomspresset øke, med nye typer sykdommer som trekker nordover til våre breddegrader. Ekstremvær vil kreve at sortene må bli mer robuste mot regn, tørke, skadegjørere og vind. Dette krever nye sorter som er mer motstandsdyktige på alle områder, samtidig som det selvsagt er ønskelig med økte avlinger.Dette er utfordringer som Graminor AS hele tiden har som mål å overvinne. I tillegg til velprøvde metoder med kryssing og utvalg er vi godt i gang med å ta bruk nye teknologier som hjelper oss med å korte ned tiden det tar å oppnå framgang, samt å være enda mer målrettet enn tidligere for å hente fram spesifikke egenskaper i sortene.

Utviklingskostnadene for nye og bedre sorter innenfor de viktigste jordbruksvekstene blir delvis finansiert ved lisensavgift på såvarene bonden kjøper. Lisensinntektene går direkte tilbake til bonden via verdiskapingen i nye plantesorter. Framgangen i sortmateriale oppveier kostnadene med klar margin, så dette er en investering som gir god avkastning for bonden og er svært god samfunnsøkonomi.

 


Del på Facebook