English version Norwegian version
Graminor logo

Doktorgrad på resistens i hvete

Publisert: 23.01.2018 13:23

 

Å foredle hvetesorter med resistens mot sykdommer er både økonomisk fornuftig og miljøvennlig og har høy prioritet i utviklingen av nye kornsorter hos Graminor A/S. Dette er temaet i doktorgradsarbeidet (PhD) til Susanne S. Windju.

I Norge er rundt 50 % av mathveten vi bruker til konsum produsert innenlands. Andelen norskprodusert mathvete avhenger av forholdene i vekstsesongen og i innhøstingsperioden. I gode år er vi selvforsynt med rundt 70% mathvete. I utfordrende år (som 2017), når innhøstingsperioden var preget av veldig mye nedbør, så ble norsk mathvete andel på rundt 30%. Hveteplanten angripes av en rekke skadegjørere (sopp, virus, bakterier, insekter ) som ved sterke angrep gir avlingsreduksjon og redusert matkvalitet. Å foredle hvetesorter med resistens mot soppsykdommer er temaet i doktorgradsarbeidet (PhD) til Susanne S. Windju som har tittelen «Deteksjon og validering av QTL for sykdomsresistens i hvete». Doktorgraden skal forsvares på Universitetet for miljø- og biovitenskap 30. januar 2018.

Resistens mot sykdom i korn

Å foredle frem sykdomsresistente sorter er en utfordring. Det viktige er å finne fram til hvilke gener som gir resistens. I sitt arbeid med doktorgraden har Susanne avdekket en del polygene resistensmekanismer i hvete. Resistensmekanismene vi leter etter er mekanismer som består av flere (poly) gener som, når vi legger flere av dem sammen, vil kunne gi hvetesorter som er mer robuste mot sykdommer. Disse ønsker vi å få inn i hvetelinjene vi utvikler i Graminor og dermed oppnå hvetesorter som er motstandsyktige mot sykdom. Klimaendringer og ustabilt vær gir nye sykdommer og problemstillinger og klimaendringene gir nye utfordringer for norsk brødproduksjon. Graminor sitt samfunnsoppdrag er å utvikle nye plantesorter for norske og nordiske vekstforhold. Dette er viktig for produksjon av mat basert på norske ressurser. For Graminor er doktorgraden en viktig del av den teknologiske utviklingen hvor vi ønsker å utnytte bioteknologi i foredlingsarbeidet.

Kromosomkart

I prosjektet har doktoranden kartlagt og fått bekreftet flere ulike resistenser for meldugg, hveteaksprikk og fusarium i hvete. Dette har hun klart ved å kartlegge ulike hvetepopulasjoner og samlinger av hvetelinjer. Ved hjelp av spesielle metoder har man ved å lage ‘kromosom-kart’ med SNP-markører (genetiske markører), og koble dette sammen med det resistensegenskapene til plantene, klart å finne fram til polygene resistenser for meldugg, fusarium og hveteaksprikk. Denne kunnskapen kan tas i bruk i resistensforedlingen og til å finne ut hvilke gen/gener som styrer resistensmekanismen for meldugg, Fusarium og aksprikk hos hvete.

2 Forsoksfelt Fusarium testing Staur Forsoksgard Stange jus 2

Forsøksfelt med fusarium testing i hvete, Staur gård i Stange.

Om Kandidaten

Susanne S. Windju (37) er fra Hamar og har mastergrad i molekylærbiologi fra Universitetet i Oslo i 2008. Hun er ansatt som Plantebioteknolog hos Graminor AS og begynte som doktorgradsstipendiat ved Institutt for plantevitenskap (NMBU) i 2013 med finansieringsstøtte fra Norges Forskningsråd og Graminor AS. Hovedveileder har vært dr. Morten Lillemo (NMBU)  og med prof. Odd-Arne Olsen (NMBU), dr. Jon Arne Dieseth (Graminor AS) og dr. Muath Alsheikh (Graminor AS) som medveiledere


Del på Facebook