English version Norwegian version
Graminor logo

Klimaforandring utfordrer norsk brødkornproduksjon

Publisert: 05.10.2017 12:53
Norge har de siste 20 årene vært nær selvforsynt med norskdyrket hvete til brødbaking. 

Tidligere ble mye brødkorn importert fra USA og Canada etter at det hadde blitt dyrket der. Norge har de siste 20 årene vært nær selvforsynt med norskdyrket hvete til brødbaking.  Selvforsyningen skyldes at norske planteforskere og planteforedlere har tilpasset norske hvetesorter til vårt spesielle klima. I to av de siste fem årene har brødhvete hatt for dårlig bakekvalitet, og Norge har igjen måttet importere fra utlandet. Utvikling av nye hvetesorter tilpasset norske vekstforhold er viktig for å opprettholde størst mulig selvforsyning av norsk mathvete.

Forfattere: Odd-Arne Olsen, professor, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, NMBU og Muath Alsheikh, FoU-leder, Graminor AS Artikkelen ble publisert i Aftenposten Viten 27. september 2017.

For dårlig kvalitet

I to av de siste fem årene har imidlertid kornet hatt for dårlig bakekvalitet, og Norge har igjen måttet kjøpe brødhvete fra utlandet. Norskprodusert hvete er degradert til dyrefôr. Varmere sensomre med mye nedbør gir mel og brød med dårlig kvalitet. For sesongene 2015–2016 vil heldigvis kvaliteten på det norske kornet gi laveste behov for import av matkorn på ti år. Det er imidlertid bekymringsfullt at bakekvaliteten varier så sterkt fra år til år.

 

 

 

Kornkvalitet illustrasjon

 

Den avgjørende spiringen

Hvetekornet består av kimen (1) som gir opphav til en ny plante, og endospermen (2) som gir oss mel og næring til kimen under spiring. Endospermen inneholder stivelse og glutenprotein. For å få mel med god bakekvalitet må kimen være i hvilestadiet, ettersom endospermen brytes ned når kimen spirer. Dersom været er kjølig når kornet modnes gir norske hvetesorter mel av god kvalitet selv om det regner mye. Se venstre side av figuren. Dersom det i stedet er varmt når kornet modnes, og det regner når kornet skal høstes, kan kimen begynne å spire i akset.Se (3), høyre side av figuren. Da brytes stivelsen og glutenproteinet ned (4). Genene i de ulike hvetesortene bestemmer hvordan værforholdene påvirker spireevnen. Ved planteforedling søker vi å optimalisere gensammensetningen slik at sortene tilpasses klimaet.

Skyldes endret klima

Hvetekornet består av kimen, som gir den nye planten når frøet spirer, og endospermen som lagrer stivelsen og glutenproteinet som gir oss bakemel. For å få mel med god bakekvalitet, må kimen være i hvilestadiet, slik at både stivelsen og glutenproteinet er intakt. Norske hvetesorter er tilpasset et kjølig klima på sensommeren og høsten, og selv med regnfulle høster gir norske sorter mel med god kvalitet.

Problemet som har oppstått med dårlig bakekvalitet skyldes at kimen i frøene på akset spirer før innhøsting. Når det skjer, brytes stivelsen og glutenproteinet ned, og melet blir ubrukelig til baking. Vår observasjon er at spiringen i akset skjer når temperaturen på sensommeren er varmere enn tidligere og det regner før innhøsting. Mel fra spirte frø gir brød med dårlig kvalitet.

Tilpassing av nye kornsorter

Brødhvetesorter fra andre deler av verden kan ikke dyrkes under våre klimaforhold. For å oppnå det politiske målet om ikke bare å dyrke vårt eget matkorn, men også å øke produksjonen, må nye sorter tilpasses et klima i endring. I forskningsprosjektet EXPAND deltar alle ledd i verdikjeden for å lage slike sorter. Her deltar Graminor AS, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Norsk matforskningsinstitutt, Norgesmøllene AS, Strand Unikorn og Baker- og Konditorbransjens landsforening. Arbeidet støttes av Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri via Norges forskningsråd (NFR).

Skal takle regnet

Utfordringen for norsk hveteforedling er å fremstille sorter som unngår spiring i akset når de utsettes for regnfullt høstvær, både når været under modningen er kjølig og når det er varmt. I planteforedling kombinerer vi gener med positiv innvirkning på kvaliteten til plantesortene. Vi kjenner ikke alle genene som styrer spiring i akset hos brødhvete, men vet at det dreier seg om et forholdsvis stort antall. I tillegg er redusert spiring i akset en tidkrevende egenskap å foredle for, fordi de kritiske værforholdene ikke opptrer hvert år. Legg så til at kommersielle hvetesorter også skal være motstandsdyktige mot plantesykdommer, ha stor avling, tåle tørke og ha god bakekvalitet. EXPAND-prosjektet utnytter den nylig publiserte genomsekvensen til brødhvete for raskere å forbedre norske brødhvetesorter.

 


Del på Facebook