English version Norwegian version
Graminor logo

Utvikling av nye norske potetsorter

Publisert: 26.04.2017 12:52

I utviklingen av morgendagens potetsorter legges det vekt på at de nye sortene gir gode avlinger og er sterke mot skadegjørere. Hvert år lager vi i Graminor nye potetsorter og selve utviklingen av en ny sort tar ti til tolv år.

Hvordan gjør vi det ?

Potet er en klonvekst, det vil si at de kan formere seg kjønnet og vegetativt. Ved kjøp av en potetsort, så kjøper du en settepotet. Dette er «en kopi» (klon) av en morplante sort. Men når vi skal lage en genetisk ny sort, så må vi starte med en far og en mor.  I blomstene på potetplanten finner vi, både far (pollenknapper) og mor (arr/griffel). Så det første vi gjør er å lage rene hannplanter og hunnplanter. Fra hannplantene høster vi pollen. Og for å lage en hunnplante må vi kastrere blomstene ved å fjerne pollenknappene og beholde griffel. Så stryker vi på pollen, fra den sorten som vi ønsker skal være far, over på den sorten vi ønsker skal være mor. Kryssinger foregår i et kryssingstelt inne i veksthuset. Kryssingsteltet er for å hindre insekter i å komme inn å gjøre uønskede pollineringer.  I denne videoen ser du hvordan vi krysser potet.

Naerbilde potetblomst pollen og arr2

Potetblomst med pollen og arr

 

Fra potetblomsten utvikles det etter noen dager små grønne bær som ligner på tomater (nært beslektet). Her ligger frøene inne i bæret, alle frøene søsken. Samme foreldre, men genetisk forskjellig. Så sår vi ut alle frøene. Fra potetbæret sår vi ut frøene i hver sin potte. Fra frøet vokser det opp en liten, spinkel potetplante. Men bare etter allerede noen uker så kan vi høste en liten potetknoll fra hver potte. Vi har nå laget en ny potetsort.

Utvelgelse

Så begynner arbeidet med å finne «nåla i høystakken». De første 3 årene blir det gjort visuell seleksjon (form, farge, størrelse, jevnhet, skallglatthet). Så følger 4 år med kvalitets- og kvantitetstester. Her sjekkes:

  • Avlingsnivå
  • Knollansett
  • Smak
  • Skall (farge og utseende)
  • Tørrstoff
  • Resistenser (Tørråte på ris og knoll. Foma, fusarium, kreft, potetcystenematode, flatskurv og sølvskurv)
  • Kjøkkentester: koking, baking, chips og pommes frites (+4°C og +6°C i januar og april)
  • Glykoalkaloider (Chaconin og Solanin)
  • Dvaletid (+4°C og +6°C)
2015 Sort testing2

Ulike potetsorter til testing i forsøksfelt

Så skal de nye potensielle sortene gjennom en verdiprøving og DUS-test før de kan bli godkjent som ny Norsk sort. 1 av 30 000 frø blir kanskje en ny sort. Og fra kryssingen skjer til en ny potetsort er på markedet tar det 10- 12 år. Graminor jobber også sammen med nasjonale og internasjonale forskningsinstitusjoner i utviklingen av nye potetsorter.

Hvorfor trenger vi nye sorter:

Utvikling av nye potetsorter er helt nødvendig for å gjøre jordbruket og potetproduksjonen i Norge i stand til å takle nye sykdommer, nye produktkrav og produksjonsmetoder og kommende klimaendringer. Retningslinjene vi legger til grunn når vi skal utvikle nye potetsorter er:

  • Gode poteter til forbrukeren.
  • Godt råstoff til industrien (chips og pommes frites)
  • Klimaet endrer seg og potetene må også tåle mer ekstremvær.
  • Sterk mot sykdommer, da kan sprøyting reduseres.
  • Norge er et langt land og det er stor forskjell på daglengden, noe som påvirker veksten.
  • Poteter kan vi dyrke i Norge, det er kortreist mat som er med på å øke matvaresikkerheten her til lands.
  • Vi skal sikre bonden gode sorter som gir bedre avlinger og mindre svinn (ønske om å øke matproduksjonen).

Hva er markedet vårt?

Potet er ikke bare en potet. Vi har potetsorter med forskjellige egenskaper som egner seg til forskjellig bruk for eksempel som matpotet eller som chips potet. Når poteten har god kvalitet gir dette bedre lønnsomhet for bonden og stabile priser til forbrukeren. God potetkvalitet gir lite svinn og forbrukerne og industrien får potetene de etterspør. En potetsort som har sterkt forsvar mot sykdom, insektsangrep og sopp gjør at bonden ikke trenger å bruke like mye sprøytemiddel (eller ikke i hele tatt som i økologisk dyrking).

  • Tidlig matpotet.
  • Halvtidlig matpotet.
  • Halvsein matpotet.
  • Sein matpotet.
  • Økologisk.
  • Tidlig chips.
  • Sein chips.
  • Tidlig pommes frites.
  • Bakepoteter.
  • Salatpoteter.
  • Spesialsorter (for eksempel innvendig farget).

Nye potetsorter fra Graminor

I 2016 ble to nye matpotetsorter utviklet av Graminor rettsbeskyttet etter å ha bestått DUS-test. De to nye sortene fikk navnene; Nansen og Hassel etter kjente norske polarhelter. Det blir noe testsalg av sortene i 2017 og vi regner med de vil komme for fullt på markedet i 2018.

 

 

 


Del på Facebook