English version Norwegian version
Graminor logo

Norsk raigras er god økonomi

Publisert: 11.04.2016 09:17

Norske raigrassorter gir høyere avling og er mer vinterherdige enn utenlandske sorter under norske vekstforhold. Rask etablering, store tørrstoffavlinger, god gjenvekstevne og fremragende fôrkvalitet er viktige årsaker til at denne grasarten har blitt populær.

 

Tekst: Petter Marum Foredler Engvekster, Graminor,   Artikkelen er publisert i Norsk Landbruk nr. 6 2016

Ved kjøp av dansk flerårig raigras som renfrø er prisen 7-8 kr billigere per kg enn norsk frø.  Ved bruk av frøblandinger med 100 % flerårig raigras, såmengde 3 kg/daa og 100 daa totalt, utgjør dette ca 2-2 500 kroner. I mange tilfeller selges også det danske frøet til samme pris som det norske. Er det norske raigraset bedre enn dansk, og har gårdbrukeren noe igjen for å ta det i bruk? Den største utfordringen med raigras i Norge er at den er lite vinterherdig. Flerårig raigras har derfor egnet seg best i kystnære områder med lang vekstsesong, mye nedbør og milde vintre. I Norge er interessen for bruk av flerårig raigras økende på grunn av klimaendringer og økt fokus på fôrkvalitet.

Norsk foredling gir resultater

Det er drevet foredling av flerårig raigras i Norge siden 1970-tallet. Dette har resultert i at flere gode norske sorter som Figgjo, Fia, Fagerlin, Fjaler, Ivar og Trygve er på den offisielle sortslista. Alle de norske sortene har vist seg å ha bedre overvintringsevne enn de utenlandske sortene. Spesielt gjelder dette de vintersterke sortene Fjaler, Ivar og Trygve – hvor Trygve og Ivar er klart best. Figgjo er den norske sorten som utmerker seg med klart høyest avling kombinert med god fôrkvalitet. Der overvintring er en utfordring har Trygve vist seg å være like god eller bedre enn Figgjo.

Tabell 1 og 2 viser tørrstoffavlingene i forsøk med norsk flerårig raigras de siste årene. Resultatene er fra forsøk utført av Graminor og Nibio. Tar vi utgangspunkt i den norske sorten Figgjo, som topper i begge tabellene, og sammenligner med de mye brukte danske sortene Calibra (mest brukt i dag) og Napoleon, ser vi at meravlingene av Figgjo ligger mellom 27 og 107 kg TS/daa i de ulike forsøksseriene.

Betydelig meravling

Det er i verdiprøvingsseriene også tatt ut prøver for analyse av fôrkvaliteten. Tar en gjennomsnittet av alle sorter og slåtter kan man si at fôrenhetskonsentrasjonen til flerårig raigras i disse forsøkene ligger rundt 0,9 FEm/kg TS. I praksis og med enda tidligere høstetider enn det som ofte blir utført i forsøk, ville fôrenhetskonsentrasjonen trolig vært enda høyere (opp mot 0,95-0,98). Går en videre med meravlingen på 45 kg TS/daa som Figgjo gir kontra Calibra/Napoleon (tabell 2) og bruker 0,9 FEm/kg TS, tilsvarer dette en meravling på ca 40 FEm/daa.

Gevinst som monner

Kostnadene per produsert fôrenhet grovfôr vil variere svært mye fra bruk til bruk med pris på arbeid, avskrivninger, maskinkostnader mm., men som et normaltall, og sett i forhold til kraftfôrpris, er et anslag på 2,50 kroner per FEm sannsynlig. Forutsatt full utnyttelse av sortseffekt i en engfrøblanding med innhold av norsk raigras, eller i kystnære områder med omfattende bruk av flerårig raigras, vil gevinsten utgjøre om lag 10 000 kroner ved 100 daa eng. Ved større meravlinger, bedre fôrenhetskonsentrasjon og høyere produksjonspris på grovfôret vil inntjeningen i forhold til utenlandsk frø være enda bedre.

Svar på spørsmålet i innledningen er dermed JA! Gårdbrukerne har mye igjen for å bruke norske sorter av flerårig raigras. Sorten Figgjo er absolutt å anbefale, samt sorten Trygve som den mest hardføre. Sorten Trygve har gjort det spesielt godt i harde vintre og i områder der flerårig raigras ikke er så vanlig (innlandet og Nord-Norge).

Tabell 1:

Resultat fra Graminor sin egen interntesting av flerårig raigras i Sør-Norge, testet Bodø i Nordland, Fjaler i Sogn & Fjordane og Stange i Hedmark. Forsøk anlagt 2009, 2010 og 2012, testet i 3 år og ferdig hhv.i 2012, 2013 og 2015. Totalt 7 felt høstet i 3 år. Totalavling av 3 slåtter i kg tørrstoff/daa.

Sort  

  2012 

  2013 

  2015 

Figgjo, norsk    855 763 921
Fia, norsk   747 879
Fjaler, norsk 835 735 804
Trygve/Ivar, norsk   862  716 813
SW Birger, svensk   724 831
Napoleon, dansk 828 721  
Calebra, dansk     814
Kilde: Graminor

Tabell 2:

Resultat fra offisiell verdiprøving i flerårig raigras i Sør-Norge. Forsøk anlagt 2011 og 2012, testet i 3 år og ferdig hhv. i 2014 og 2015. Totalt 10 felt, der 8 felt er høstet i 3 år og 2 felt er høstet 1 år. Totalavling av 3 slåtter i kg tørrstoff/daa.

Sort 

  2014  

  2015 

Figgjo, norsk    969 977
Calibra, dansk  922 932
Fia, norsk 918 927
Napoleon, dansk  886 912
Kilde: Nibio

 


Del på Facebook