English version Norwegian version
Graminor logo

Vanntett hvete

Publisert: 13.07.2021 12:42

Klimaet er i endring og høstene blir våtere og varmere. Det har gjort aksgroing til en større utfordring for landbruket. Våtere og varmere høstvær gjør at kornkvaliteten oftere blir ødelagt av at kornet begynner å gro i hveteakset på grunn av forsinket innhøsting. Med prosjektet SproutResist vil Graminor sammen med fire prosjektpartnere skape nye teknikker for at fremtidens mathvete skal tåle klimaendringene gjennom høy aksgroingsresistens.

Les mer

Godt samarbeid blir til god mathvete

Publisert: 20.05.2021 10:42

De siste tjue årene har vist mer ustabilt og endrende klima. Samarbeidsprosjektet MATHVETE er blant tiltakene Graminor deltar i for å styrke matproduksjonen i Norge i et endret klima.

Les mer

Normal drift i utfordrende tid

Publisert: 24.03.2021 13:05

Graminor har ikke vært av de selskapene som har vært hardt rammet i denne utfordrende tiden. Vi har klart å opprettholde aktiviteten på et godt nivå i forhold til et normalår. Godt hjulpet av de fine værforholdene i hele vekstsesongen 2020.

Les mer

Nordisk samarbeid om nye robuste plantesorter

Publisert: 18.03.2021 14:57

De nordiske landene representerer noen av de nordligste matproduksjonsområdene på jorden. En nøkkel til suksessen i dette særegne området er en lang tradisjon for planteforedling som har levert nye plantesorter som er spesielt tilpasset det nordlige vekstforholdene. Plantesorter som vil tåle nye virus og er resistente mot sykdom er et forventet resultat fra samarbeidet innen sortsutvikling.

Les mer

Graminor forbereder Norge for fremtiden med Climate Futures

Publisert: 30.09.2020 13:48

1. Oktober starter offisielt det nye forskningssenteret Climate Futures opp, et senter for forskningsbasert innovasjon som har som mål å forberede flere sektorer for de kommende klimaendringene. Blant sektorene er jordbrukssektoren, og Graminor deltar i arbeidet.

Les mer

Forsøksgarden på Njøs 100 år i 2020

Publisert: 06.08.2020 12:57

 

Statens forsøksgard for fruktdyrking starta opp på Njøs 1. januar 1920 etter sterkt påtrykk frå Det norske hageselskap. Det arbeidet som har vore sentralt heilt frå starten, er arbeid med sortar, grunnstammer og arter innan frukt og bær. Det er prøvd ut og dokumentert fleire tusen sortar gjennom dei hundre åra stasjonen har hatt aktivitet innan dette fagfeltet.

 

Les mer

Norsk sortsutvikling i potet 100 år (1920 – 2020)

Publisert: 07.07.2020 12:31

Moderne norsk sortsutvikling i potet startet i 1920. Åspotet var den første norske potetsorten som ble godkjent. I løpet av de siste 100 årene er det godkjent 26 norskutviklede potetsorter. Hassel og Nansen, som ble godkjent i 2018, er de siste godkjente norske sortene. Potetsorter som er resistente mot sykdom og tilpasset norske dyrkingsforhold var, og er, en viktig forutsetning for potetdyrking i Norge.

Les mer

Potetforedler / Rekrutteringsstilling potet

Publisert: 09.06.2020 10:34

Vi søker en person med mastergrad innen plantedyrking, plantefag, planteforedling eller lignende, som potensielt kan gå over i stillinger for næringsrettet doktorgrad med tilknytning til potetforedlingen. Kandidater med doktorgrad innen planteforedling oppfordres også til å søke!

Les mer

Sortsutvikling i frukt og bær i Norge

Publisert: 02.04.2020 12:43

 

Norsk sortsutvikling av frukt og bær er viktig for å ha tilgang til plantemateriale som er egnet for norske vekstforhold. Staten, ved Landbruks- og Matdepartementet, har alltid hatt et høyt engasjement og bidratt økonomisk til sortsutvikling av frukt og bær i Norge. Dette har vedvart også etter at all sortsutvikling ble samlet i organisasjonen Graminor i 2002. Per i dag er det sortsutviklingsprogram på eple, plomme, bringebær og jordbær i Norge.

Les mer

Ny teknologi for bærekraftig utvikling av plantesorter

Publisert: 20.03.2020 14:14

 

Verdens befolkning er ventet å nå 10 milliarder mennesker i 2050. Denne økningen på nærmere 30% gjør at verdens matproduksjon må økes betydelig. Produksjonen må økes i et stadig mer utfordrende klima samtidig som den må være bærekraftig. Dette betyr at det er nødvendig med en mer effektiv produksjon, med mindre sprøytemiddelbruk, mindre svinn og mindre klimagassutslipp. Nye teknologier i alle ledd i matproduksjonen vil spille en avgjørende rolle for å få til dette.

Les mer
1 2 3 4 5