English version Norwegian version
Graminor logo

Utvikling av plantesorter

Utvikling av plantesorter

Graminor har i sin foredlingsstrategi prioritert grasartene timotei, engsvingel, engelsk raigras (inkludert raigrastyper av raisvingel), og i engbelgvekstene rødkløver og kvitkløver. Det er også noe aktivitet på luserne.

Timotei er vår viktigste engvekst med omlag 1000 tonn frø solgt årlig, etterfulgt av engsvingel med ca 350 tonn. Av engvekstene er rødkløver mest brukt med omlag 100 tonn frø solgt årlig. Kvitkløver er vår viktigste engbelgvekst til beite. På Sør-Vestlandet og deler av Vestlandet er engelsk raigras av stor betydning.

Viktige egenskaper med hensyn til foredling er høy avkastning, god varighet, god motstandsevne mot biotiske og abiotiske faktorer, god fôrkvalitet og akseptabel frøsettingsevne.

Prioriteringene er noe forskjellige i de forskjellige artene. Avling er viktig for alle arter. I timotei blir det lagt spesiell vekt på fôrkvalitet. I rødkløver er motstandsevne mot frost, kløverråte og rotråte meget viktig. I engelsk raigras ønsker man å øke bruksområdet ved å få fram sorter med bedre vinterherdighet. Frøsettingsevne er spesielt viktig i tetraploid rødkløver.

Hovedtyngden av Graminors foredlingsprogram i engvekster, baserer seg på avkomsprøving av potensielle foreldre til nye sorter basert på parkryssinger. Utvalgte foreldre blir brukt til å lage mellom 50-150 potensielle nye sorter hvert år. Av disse blir omlag 10 kandidatsorter etter intern testing sendt til offisiell sortstesting hvert år.

Foruten testing på Bjørke forsøksgård ved Hamar, blir foredlingsmaterialet testet i varierende grad på NIBIOs enheter: NIBIO Øst Løken i Valdres, NIBIO Nord Holt i Tromsø og på NIBIO Vest Fureneset i Askvoll kommune.

På Bjørke og i nærområdet rundt bruker foredlingsprogrammet i engvekster omlag 300 dekar årlig.

Poteten, gudenes gave til menneskeheten

Foredlingsmål

Graminor driver sortsforedling av poteter på oppdrag fra staten, og vi representerer utenlandske sorter i det norske markedet.

Målet er å skaffe potetsorter tilpasset norsk og nordisk klima og vekstforhold.

Sentrale foredlingsmål er:

  • Agronomiske kvaliteter som kort veksttid, stor avling, tidlig modning og god lagringsevne.
  • Konsumkvalitet som smak og konsistens, størrelse, form, farge, holdbarhet og kokekvalitet.
  • Industrikvalitet vil si størrelse, form, stivelse, lagringsevne (sukker/akrylamin nivå). Det siste gjelder først og fremst chips og pommes frites.
  • God resistens mot viktige potetsykdommer som tørråte (på ris og knoll), foma, fusarium, flatskurv, potetkreft, potetcystenematode og stengelråte.

Foredlingsteknikk

Kryssing og utvalg gjøres med tanke på å lage sorter som egner seg til konsum, småpotet, pommes frites, chips og bakepotet og har en sterk sykdomsresistens.  Arbeidet bygger på systematiske registreringer fra tidligere kryssinger og registrering av avkommenes resultater.  Markørassistert seleksjon er på full fart inn i europeisk og norsk foredling.  Metoden går ut på å finne for eksempel de genene som gir en sort sterk motstandskraft mot en skadegjører.  Finner man disse genene, markørene, så kan de minst motstandsdyktige sortene selekteres ut på et tidlig stadium.  I stedet for flere år ute i felt, kan en ved hjelp av en blad prøver, fastslå om en sort er sterk eller svak mot en skadegjører.

Kryssing

Det gjøres kryssinger i et kryssingstelt inne i veksthuset. Kryssingsteltet er for å hindre insekter i å komme inn å gjøre uønskede pollineringer.  Potetsorter med ulike egenskaper krysses med målsetting om å finne avkom med ønskede og forbedrede egenskaper.  Det plukkes blomster av de potetsortene som skal brukes som fedre.  Av disse blir pollenet høstet.  På blomsten til morplantene blir pollenbærerne fjernet slik at bare arret står igjen.  Høstet pollen blir så påført arret.  Er pollineringen vellykket, sveller blomsten og blir til frøeple.

Frø

Poteteplene, som er frukten, kan inneholde flere hundre frø etter en kryssing.  Et utvalg av disse frøene såes i veksthuset.  Graminor har kapasitet til å så ut ca 25.000 frø, som igjen blir til frøknoller.  Selv om mange frø kan tilhøre samme familie, samme mor og far, så er alle genetisk forskjellige, slik som søsken er.  Vi foretar et femtitalls kryssinger hvert år. 

Frøknoller og miniknoller

Frøknoller er potetknoller som kommer fra ekte frø.  Miniknoller er knoller som kommer fra in-vitro planter.  In-vitro planter er planter som kommer fra gro spissen på ei plante.  Det kalles meristem og skjæres under mikroskop.  Dette vekstpunktet plantes i et reagensrør som inneholder et vekstmedium.  Denne planta skal være fri for sykdommer.  Miniknoller og frøknoller er i utgangspunktet like sykdomsfrie.

Feltarbeid

Alle frøknollene settes i jorda ute på felt.  Under første års høsting selekteres/velges om lag 15 % av de beste plantene.  Dette er en visuell utvelgelse (breeders eye) hvor form, farge, skallkvalitet og synlige sykdommer utgjør bakgrunnen for det som velges bort.  De neste årene registreres blant annet avling, oppspiring, avmodning, flatskurv, tørråte (på ris), stengelråte og virus.  Alle registreringer for å kunne velge ut de beste sortene.

Kvalitetstester

I løpet av vinteren testes sortene for egenskaper som ønskes til chips, pommes frites, kokepoteter, mørkfarging mm. Testing gjøres også for avlings og kvalitetsanalyser, vaskeegenskaper, sølvskurv, flatskurv og glykoalkalioder. Det blir også registrert skallfarge, kjøttfarge, knoll form mm. 

Resistenstester

Det er av avgjørende betydning å få registrert hvor sterke sortene er mot ulike skadegjørere.  Hvor sterke de nye sortene er mot foma, fusarium, tørråte på ris, tørråte på knoll, flatskurv, potetkreft, potetcystenematoder, moptop virus osv.

En av de store skadegjørerne er stengelråte.  Her har vi ingen gode testmetoder enda, så det blir bare registrert.

Utenlandske sorter

Graminor representerer mange av de store foredlerselskapene i Europa.  Dette gode samarbeidet gjør at vi har god tilgang på de sortene, som vi mener kan være aktuelle for norske produsenter.  Ofte får vi prøvd sortene i Sverige eller Finland, på samme breddegrad som hos oss, før vi velger å ta de inn til Norge.

All import Graminor foretar, er som in-vitro planter. Disse blir i tillegg testet hos NIBIO, Planteklinikken på Ås, før de går til oppformering.

Pre basisproduksjon

Graminor sin oppformering av potetsorter, egne eller importerte, foregår på Overhalla Klonavlssenter i Namdalen.  All oppformering til den norske settepotetavlen foregår her.  Etter tre generasjoner går settepotetene til settepotetdyrkere over hele landet.

Graminor driver foredlingsvirksomhet innen jordbær og bringebær etter oppdrag fra staten og representerer flere utenlandske sorter. Foredling av bringebær utføres av Graminor sin avdeling på Njøs i Leikanger. Foredlingen av jordbær skjer på Bjørke Forsøksgård ved Ridabu.

Vår produksjon av eliteplanter (renset plantemateriale som er fritt for sykdom og skadegjørere) for videre oppformering blir utført av Sagaplant AS i Sauherad i Telemark, hvor vi har en eierandel på 25 prosent.

Produksjon av hagebær har økt det siste tiåret med 34 prosent fra 11 500 tonn i 1999 til 14 400 tonni 2009. Gjennomsnittsavlingen i perioden var 13 000 tonn.

Av et samlet areal på hagebær på 24 000 dekar i 2009, ble 16 000 dekar brukt til dyrking av jordbær, 4 200 til bringebær, 2 900 til solbær og resten til andre bærsorter.


Del på Facebook